Pårørende til personer med demens har gitt uttrykk for omfattende konsekvenser av tiltakene som er iverksatt nasjonalt og lokalt som følge av koronapandemien. Tjenester som dagaktivitetstilbud, pårørendeskoler, samtalegrupper og oppfølging fra hukommelsesteam og hjemmetjenester har vært redusert eller fraværende for mange. Vi kjenner imidlertid ikke nok til omfanget av endringene i tjenestetilbudet eller hvilke konsekvenser dette har fått for brukerne.
Målsetting
Målet med denne forskningsstudien var å innhente informasjon om opplevde konsekvenser av koronapandemien for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende ved å undersøke hvilke konsekvenser koronapandemien hadde for tjenestetilbudet til hjemmeboende personer med demens og hvordan pårørende erfarte å leve med myndighetenes anbefalinger om sosial isolering og andre smitteverntiltak.
Metode
Studien hadde et kvalitativt design der en ønsket å innhente deltakernes erfaringer og opplevelser knyttet til koronapandemien og hvordan dette påvirket deres hverdag. Individuelle intervjuer med pårørende ble brukt for datasamling. Det ble inkludert 15-20 pårørende (ektefeller/samboere/barn) til hjemmeboende personer med demens som mottok tjenester (dagaktivitetstilbud og/eller hjemmetjenester). De ble rekruttert fra ulike kommuner og deler av landet.
Resultater
Deltakerne la vekt på følgende erfaringer: 1) Radikale endringer i tilgjengelige tjenester, 2) Restriksjonene endret hverdagen, 3) Virkninger på helse og velvære, og 4) Handlinger som gjorde livet enklere. Deltakerne beskrev også hvordan positive aktiviteter og lett tilgjengelige tjenester hjalp dem i denne situasjonen.
Konklusjoner: De statlige restriksjonene av COVID-19-pandemien resulterte i radikale endringer i tilgjengelige tjenester med alvorlige konsekvenser for livene og velværet til hjemmeboende personer med demens og deres ektefeller. Eksempler på mestringsstrategier og mulige psykososiale intervensjoner forenlig med nødvendige forholdsregler for smittevern ble identifisert. Potensialet til slike intervensjoner bør utforskes videre for å møte behovene til sårbare grupper i situasjoner som en pandemi.
Organisering
Prosjektet ble ledet av professor/ seniorforsker, Anne Marie Mork Rokstad, Nasjonalt senter for aldring og helse / Høgskolen i Molde. Prosjektmedarbeider og sykepleier Marit Fossberg gjennomførte intervjuene. I prosjektgruppen deltok for øvrig professor/ seniorforsker, Siren Eriksen, Nasjonalt senter for aldring og helse / Lovisenberg Diakonale Høgskole og forsker/PhD Janne Røsvik, Nasjonalt senter for aldring og helse.