– Vi var så heldige og fikk forskningsmidler; 1,4 millioner fra Stiftelsen Dam via Norske Kvinners Sanitetsforening. Etter to år ville vi ha et seminar for å presentere funnene og replikasjonsmodellen, sier Birgitte Nærdal.
Som demenskoordinator i Grimstad har Nærdal selv vært en drivkraft rundt oppstart og drift av kommunens voksenskole for personer med demens.
Erfaringer og hovedfunn
Geir Vegard Berg, forsker ved Senter for omsorgsforskning sør, har ledet forskningen. Det er gjennomført 41 kvalitative intervjuer og tester av elever, pårørende, og lærere.
– Hovedfunnet var at elevene var svært fornøyde, og at flere pårørende også har opplevd skolen som verdifull, sa Berg.
Målet har vært å lage en replikasjonsmodell som kan brukes av andre kommuner ved oppstart av tilsvarende tilbud.
– Modellen vektlegger livslang læring, personsentrert omsorg, helsefremmende fokus, og styrking av individets ressurser. En viktig tanke er å fortsette utviklingen og gi muligheter for personlig vekst, sa han.
– Og selv om modellen ikke er en fasit, håper vi at den kan fungere som en ramme for små kommuner og bydeler som ønsker å utvikle skoleopplegg for personer med demens.
Inspirasjon fra Danmark
Avslutningsseminaret inkluderte også presentasjonen av Ålborg demensskole, som har inspirert etableringen av Voksenskolen for personer med demens i Grimstad.
Skolen i Ålborg startet som et prosjekt for yngre personer med demens (opp til 65 år) i 2001.
Ålborg demensskole startet opp med et par elever og har i dag 75 elever i ulike aldre, som alle får et ukentlig tilbud.
– Målet er for oss som driver Demensskolen å bidra til å bremse sykdomsutviklingen, gi deltakerne innflytelse på eget liv, og knytte arbeidet opp mot FNs menneskerettigheter, fortalte Kim Sørensen, en av de to lærerne som foreleste fra Ålborg demensskole.
En menneskerettighet
– Dere knytter tilbudet opp mot FNs menneskerettigheter?
– Ja, FN har en Handikapkonvensjon hvor de sier at borgere med et handikap skal ha de samme muligheter som alle andre mennesker. Det vil si at i samfunn som Norge og Danmark, der det er meningen at man skal kunne få livslang læring, skal man også som voksen kunne få undervisning.
– I virkeligheten har våre politikere skrevet under på at personer med handikap, det vil si også personer med demens, har faktisk rett til utdannelse på like fot med alle andre mennesker. Det er bare ikke alle kommuner som lever opp til det, men våre politikere har faktisk undertegnet den kontrakten.
Framtidsutsikter
– Vi ser nå frem til å fullføre en rapport om modellen og funnene, og søker tilbakemeldinger, blant annet fra deltakerne her I Grimstad. Via gruppearbeidet på seminaret har vi fått flere innspill til den avsluttende rapporten.
– Vi håper på videre testing og følgeforskning for å raffinere og utvikle modellen. Politikerne er informert om ønsket om å forankre prosjektet fra neste år, og håpet er at det skjer snarlig, avslutter Birgitte Nærdal.
– Skummelt i starten
Målfrid Rosåsen er en av elevene ved Voksenskolen for demens i Grimstad. Hun deltok på seminaret sammen med mannen Svein Inge Rosåsen.
– Det var litt skummelt til å begynne med, medga Målfrid.
– Jeg må jo si det, jeg visste ikke egentlig hva det gikk ut på. Men jeg trives der, sammen med likesinnede.
Svein Inge hadde også et godt inntrykk av skolen.
– De får trent mye og går turer. Jeg har inntrykk av at den er veldig fin.
