- Det er viktig å sørge for gode toaletter i hjem og på arbeidsplasser. Toalettrommet skal være innbydende, det vil si rommet skal være rent og toalettsetet bør være godt å sitte på. Rommet bør være lydisolert, og innby til en rolig stund til å utføre det arbeidet som skal gjøres der. Rommet bør også gi mulighet for å lufte etter avføring. Hvis det ikke finnes noe vindu i rommet må det være noe annet der som kan gi en annen lukt enn avføring. Det er viktig for mange mennesker at andre ikke skal kjenne deres avføringslukt.
- Gi opplæring i sittestilling på toalett som kan gi avføringen best mulighet til å komme ut. Undersøkelser og erfaring viser (se bildet under) at det å «sitte på huk» er den anatomisk beste stillingen for tarmen når den skal tømme seg. For å oppnå denne stillingen innendørs kan vi sette inn en krakk foran toalettet som hever beina.
- Lær opp alle til å gå på do når man kjenner at man skal bæsje, ikke vent med det til en kommer hjem. For dem som ikke selv skjønner hva avføringstrang betyr er det viktig å sette opp faste tider for avføring. Faste tider kan hjelpe til med å starte avføringsrefleksen. En ide er å innføre rutiner med å gå på toalettet etter hvert måltid, eller finn andre faste tider på døgnet til toalettbesøk.
- Sammen med hver enkelt må en sette opp et balansert kosthold med tilstrekkelig fiber. Mat med høyt fiberinnhold er for eksempel frukt, grønnsaker, bakte bønner, fullkorns- frokostblandinger, grove brød (hvete, rug og havre), fullkornspasta, brun ris og havregrøt. Grønnsaker som er ekstra bra for tykktarmen er artisjokk, asparges, jordskokker, løk, hvitløk, purreløk, pastinakk og svartrot. Noen har god effekt av saft/syltetøy med svisker.
- Linfrø i kosten kan også fungere godt for regelmessig avføring. En kan prøve med to spiseskjeer linfrø bløtlagt i vann natten over. De bløtlagte linfrøene sammen med vannet kan spises som frokostblanding sammen med for eksempel yoghurt. I tillegg bør man drikke et ekstra glass vann slik at ikke linfrøene virker mot sin hensikt. Denne frokostblandingen kan inntas forebyggende som frokost/kveldsmat 2-3 ganger pr uke.
- Det anbefales at vi drikker cirka to liter vann i døgnet. Det kan være vanskelig å gjennomføre da mange ikke føler seg tørste og ikke skjønner hvorfor de likevel bør drikke vann. Vi kan hjelpe til ved å lage en fin «drikkelapp» hvor en fører på alt som blir drukket i løpet av et døgn, eller lage et «drikkeskjema» hvor en skal huke av når en har drukket et glass eller lignende tiltak. Vi kan også kjøpe inn noen kule vannflasker som en kan ha med på jobben eller hjemme. Kanskje noen vil bli «vann-ambassadører», være et forbilde for de andre?
- Finn noen oppnåelige former for fysisk aktivitet som vedkommende liker og kan gjennomføre, som for eksempel gåturer, styrketrening, dans/fotball eller lignende. Dette vil forbedre muskelstyrken og øke bevegelse i tarmen, som igjen vil være med å fremme normal tarmfunksjon.
- Ved total forstoppelse må en vurdere bruk av avføringsmidler. Noen avføringsmidler kan virke forebyggende, mens andre skal benyttes ved forstoppelse. Det finnes flere typer og de deles inn i grupper: mykningsmidler, bulkdannende avføringsmidler (fibertilskudd som trekker væske inn i tarmen), sentralstimulerende midler og stikkpiller. Felles for alle er at overbruk og langvarig bruk av avføringsmidler kan være vanedannende og bør unngås. Avføringsmidler og ulike typer klyster skal kun benyttes i situasjoner med forstoppelse, og daglig bruk av avførende medikamenter bør trappes ned så fort det er mulig.
- Forsiktig massasje av magen kan forsøkes for å stimulere tykktarmen til å tømme seg. Endetarmen kan også stimuleres med en hanskekledd finger i sirkelbevegelser i åpningen. Hos noen kan dette stimulere til tømningsrefleks. Av og til må avføringen evakueres (hentes ut) manuelt, det vil si at noen forsiktig må plukke ut harde avføringsknoller ut av endetarmen med en hanskekledd finger med olje på. Disse tiltakene bør kun utføres av personell som har fått opplæring og etter samtykke fra den det gjelder. Hvis vedkommende motsetter seg behandlingen må det vurderes som tvang, og da må gjeldene lovverk vurderes, jamfør Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og § 4A i Lov om pasient- og brukerrettigheter.
- Kontakt spesialister ved behov, for eksempel ernæringsfysiologer, fastleger eller annet helsepersonell for hjelp med kostholdsråd og andre helseutfordringer.
- Informer familie og nærpersoner om tiltak som er satt i gang for å forebygge forstoppelse, slik at alle gjør likt og jobber mot det samme målet!
Rådene er tilpasset norske forhold og er inspirert etter Cockburn-Wells, 2014 (4), Emly & Marriott, 2016 (5), National Institute for Health and Care Excellence, 2017 (6).
Har du andre gode ideer som vi ikke har tatt med, så er vi veldig glad for tilbakemeldinger slik at vi kan utbedre denne informasjonen.
Send en mail til: stine.skorpen@aldringoghelse.no