Notiser

Eldre med demens på sykehjem er blant de skrøpeligste gruppene i befolkningen. Å forstå mobiliteten til eldre med demens er nøkkelen, for å kunne tilby gode og tilpassede helse- og omsorgstjenester. Karen Sverdrup undersøkte utviklingen i fysisk funksjon hos eldre med begynnende kognitiv svikt. Hun så på fysisk funksjon med tanke på ulike typer demens, og hun så på utviklingen i fysisk funksjon og området eldre med demens beveger seg i over tid.

Personer med utviklingshemming opp til 43 år, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle alle typer kreft når de ble sammenlignet med en tilsvarende gruppe i befolkningen. I tillegg hadde de større risiko for å få krefttyper som kreft i spiserøret, magesekken og i tarmene. Personer med utviklingshemming, også eldre, må følges opp tettere. – Vi må tidlig kunne få identifisert kreft hos personer med utviklingshemming, og så komme raskt i gang med behandling, sier Stine Skorpen i Aldring og helse.

Det er nå stort press på helsetjenestene i en del kommuner som følge av høyt sykefravær. Helsedirektoratet har derfor oppdatert sine anbefalinger for prioriteringer i helsetjenesten i sin koronaveileder.

Forskningsprosjektet HUNT Aldring i Trøndelag tar nå ned feltstasjonen i Frosta, og drar videre til Meråker. Prosjektleder Vigdis Hjulstad Belbo forteller at hele 87% av de inviterte i Frosta deltok. Tidligere har feltstasjonen besøkt Stjørdal kommune, hvor oppslutningen var på 76%. Deltakernes utvikling i fysisk, kognitiv og psykisk helse, samt endringer i funksjonsevne og livsførsel blir kartlagt. Forskerne vil òg finne ut hvor stor andel av de eldste som får demensdiagnose i løpet av fire år.

Nettforedraget Ger-IT startet tirsdag 11. januar kl. 12.00-12.45 på Zoom med tittelen Vurdering av kognitiv funksjon hos lavt utdannede og minoritetsetniske ved overlege Peter Bekkhus-Wetterberg, Hukommelsesklinikken, Oslo universitetssykehus. Snart finner du et opptak av Ger-IT foredraget på vår nettside. I mellomtiden kan du se andre foredrag ved å klikke under.

Den første store internasjonale studien om hvordan søvnen har blitt påvirket under pandemien viser at rundt ti prosent av dem som er undersøkt har fått dårligere søvnkvalitet. Det inkluderer også problemer på dagtid grunnet dårlig søvn. – Dårlig og lite søvn over tid er assosiert til en rekke plager og sykdommer, slik som angst, depresjon, selvmordstanker, overvekt, diabetes, hjertekarlidelser, kreft og demens, sier professor og søvnekspert Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Frivillighet kan redusere ensomhet og styrke aktivitet og fellesskap – men det må tilrettelegges for et godt og systematisk samarbeid. Det sier Beate Magerholm ved Verdighetsenteret i en kommentar til artikkelen om Svanhild Vigdis Kolden (90), som har arbeidet frivillig i 30 år.

Forskningssjef Geir Selbæk er fast gjest i P1+, og har presentert noen av funnene i en studie om hvor gamle folk ønsker å bli. Det har forskerne Vegard Skirbekk, Ellen Melbye Langballe og Vegard Heine Strand nemlig spurt nesten 1000 stykker over 60 år og eldre om i en undersøkelse i gamle Oppland fylke.

– Hos pleietrengende kan tennene gå til grunne på få måneder. Det skriver professor Alix Young Vik ved Universitetet i Oslo og medforfattere i en kronikk i Dagens medisin. De oppfordrer helsemyndighetene til å utvikle retningslinjer for tann- og munnhelse til beste for pleietrengende pasienter.