Smertevurdering

Forfatter: Ann Karin Johannesen


Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du 

  • ha kunnskap om smertevurdering
  • kunne utføre smertevurdering med MOBID-2, smertekartlegging
bildestripe B10 smerter

Mange kilder til smertevurdering

Hjelpepleier sitter ved kvinnelig pasient i stol
Foto: Martin Lundsvoll

Når smerte skal vurderes må man gå til primærkilden som er personen selv, men også til sekundærkilder som pasientjournal, familie eller andre som er i nær relasjon til personen.

Det er viktig å ta personens tidligere sykehistorie som for eksempel en prolaps personen hadde for tre år siden eller menisk skaden som alltid har vært der. Dette vil kunne få praktiske konsekvenser i forhold til å finne et godt sengeleie og når pasienten skal forflyttes.

Mange utfordringer

Møterom med personer rundt bord (ah-01625)
Illustrasjonsbilde: Martin Lundsvoll

Utfordringene ved smertevurdering hos eldre er mange. Noen eldre kan ha kognitiv svikt og vansker med å uttrykke smerte på grunn av redusert hukommelse, svekket språkbeherskelse og refleksjonsevne.

Grunnet redusert eller manglende evne til selvrapportering (hukommelse, abstrakt tenking, språk) kan smerter lett bli oversett hos personer med kognitiv svikt. Kartlegging av smerte hos personer med demens krever grundig opplæring av personalet og gode verktøy, samt fokus på pasientens opplevelse av smerte.

Smertevurdering

Hjemmebesøk
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Hos klare og orienterte pasienter er smertevurdering, basert på selvrapportering, en opplagt forutsetning for vellykket smertebehandling. Siden selvrapportering ikke er mulig hos personer med alvorlig demens, er de avhengige av at pleiepersonale har evne til å tolke verbale og non-verbale tegn som uttrykk for smerte, og at de følger opp dette med utredning og behandling.

Ulike smertekartleggingsskjema

Her finner du skjemaene

ESAS

MOBID-2

Doloplus-2

ESAS er et skjema for kartlegging for kognitivt friske som selv kan fylle ut skjemaet, forstå, reflektere og sette smerten i et tidsperspektiv. Her blir flere symptomer enn smerte kartlagt som for eksempel slapphet, døsighet, kvalme, matlyst, tung pust, depresjon, angst og velvære.

MOBID-2 som er et kartleggingsskjema for personer med demens. Her skal helsepersonell tolke verbale og non-verbale tegn som uttrykk for smerte, og disse skal følges opp med utredning og behandling.

Doloplus-2 er et observasjonsbar kartleggingsskjema av kroniske smerter hos eldre som ikke har evne til verbal kommunikasjon.

I denne leksjonen har vi valgt å  bruke kartleggingsskjemaet MOBID-2 og utdype bruken av denne i forhold til personer med demens.

Mobid-2

mobid2 side 1.JPG

Smertekartleggingsverktøyet Modid-2 kan avdekke smerte basert på observasjoner i forhold til atferdsendring. Man registrerer smerteatferd og smerteintensitet når pasienten blir mobilisert og gjennomfører fem øvelser. Er det eneste verktøyet i bruk i dag som systematisk går over hele kroppen, for å kartlegge lokalisasjon og intensitet.
Del 1 – tar for seg smerter i muskel, skjelett og ledd og brukes gjerne under morgenstell.
Del 2 -  tar for seg smerter i hud, hode og indre organer og tar for seg observasjoner gjort i løpet av vakten og en uke tilbake i tid.

Vurdering av smerteuttrykk

mobid2 smerteuttrykk.JPG

Vurdering av smerte MOBID-2

Referanseliste

Husebo BS & Husebo SB (2004). Ethical end-of-life decision making in nursing homes. Tidsskr Nor Laegeforen, 124(22), 2926-7.

Husebø BS & Husebø SB (2005). Sykehjemmene som arena for terminal omsorg – hvordan gjør vi det i praksis? Tidsskr Nor Laegeforen, 10, 1352-4.

Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R, Husebo SB & Ljunggren AE (2010). Pain in older persons with severe dementia. Psychometric properties of the Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia (MOBID-2) Pain Scale in a clinical setting. Scand J Caring Sci, 24, 380-91.

Husebo BS, Ballard C, Sandvik R, Nilsen OB & Aarsland D (2011). Efficacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ, 343, 1-10.

Husebo BS, Ballard C, Fritze F, Sandvik RK & Aarsland D (2014). Efficacy of pain treatment on mood syndrome in patients with dementia: a randomized clinical trial. Int J Geriatr Psychiatry, 29(8), 928-836.

Kaasa J og Loge JH (red.) (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

McCaffery, M., & Beebe, A. (1996). Smerter: lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 

Merkey & Bogduk (1994). Classification of Chronic Pain: Descriptions of Chronic Pain Syndromes and Definitions of Pain Terms. Michigan: University of Michigan, 2. ed. 

Sandvik RK, Selbaek G, Seifert R, Aarsland, D, Ballard C, Corbett A & Husebo BS (2014). Impact of a stepwise protocol for treating pain on pain intensity in nursing home patients with dementia: A cluster randomized trial. Eur J Pain, 2014 Nov; 18(10): 1490–1500 

Wyller TB (2012). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal

Quiz - velg flere svar der det er flere riktige

Velg riktig påstand - Smertevurdering