Forfattere: Siren Eriksen og Ellen Karine Grov

Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha kunnskap om

• hva psykososiale behov er og hvordan det virker inn
• nettverk til personer med demens
• livshistoriens betydning for personer med demens

Alle mennesker har psykososiale behov. Vi utvikler oss og forstår oss selv i lys av hvordan andre oppfatter oss og møter oss. Psykososiale behov er grunnleggende og vesentlig for hvordan vi har det - og for hvordan vi lever. Det å finne mening, å være trygg, tilfreds, det å mestre, oppleve fellesskap og støtte, vår identitet - dette er alle elementer i vår psykososiale helse.

Relasjonen til andre mennesker påvirker oss både følelsesmessig og fysisk, men har også innvirkning på vår forståelse og opplevelse av livet som helhet.

Det å få en demenssykdom kan endre forholdet til andre mennesker. I intervjustudier sier personer med demens at de opplever at

• avstanden til menneskene rundt blir større
• de ikke blir regnet med
• de blir avhengige av andre
• de er en byrde
• andre bestemmer over dem

Hva kan vi som helsepersonell gjøre for at personer med demens ikke skal oppleve det slik?

Vi kan snakke om en persons indre nettverk og ytre nettverk. Det indre nettverket består av dem som er nærmest, som familie og gode venner. Med ytre nettverk menes øvrig familie, venner, venners venner, naboer, kollegaer og eventuelt helsepersonell.

Det er viktig å kartlegge nettverket til personer med demens med jevne mellomrom.

Kjennskap til livshistorien til personen med demens er sentral for å videreføre relasjonene de har til andre. Å kjenne til personens livshistorie gir muligheter for å iverksette individuelle tiltak og koble inn annet helsepersonell, sosionom, ergoterapeut og hjemmesykepleie dersom det skulle bli behov. Livshistorien kan fortelle mye om betydningsfulle steder, personer og hendelser i en persons liv. Hensikten med livshistoriene blir å bygge oppunder personenes verdi, integritet, identitet og mestringsevne. Livshistorien er en viktig del av en persons referanseramme. Det vil si at livet, slik det oppleves i dag, sees i lys av tidligere erfaringer. En fyldig livshistorie kan gi oss kunnskap om hva som kan være meningsfulle aktiviteter og gode miljøbehandlingstiltak for den enkelte.

Hjemmet, med interiør og egne gjenstander, har for mange har en identitetsbærende rolle. Det sier ofte noe om hvem personen er og hva han har gjort tidligere i livet. Det blir viktig å snakke om disse tingene tidlig mens pasienten fortsatt bor hjemme og kan uttrykke seg. Når pasienten kommer på sykehjem bør det tilrettelegges slik at personer med demens «føler seg hjemme» ved at de kan ta med seg bilder og pyntegjenstander som kan støtte opp om pasientens identitet.

Opprettholdelse av gode sosiale relasjoner til de nærmeste kan være med på å stabilisere situasjonen og gi praktisk og emosjonell støtte.

Personene med demens trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå.

Barnes LC, Mendes de Leon CF, Wilson RS et al. Social resources and cognitive decline inapolutation of older african americans and whites. Neurology 2004; 63 (12): 2322-2326.

Eriksen S. Menneskets psykososiale behov In Grov EK & Holter IM (red.) Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie, 2015, s 887-907

Friedman E, Karlamangla AS, Almeida, DM et al. Social strain and cortisol regulation in midlife in the U.S. Social Science and Medicine 2012; 74 (4): 607-615

Gretland A. Den relasjonelle kroppen. Bergen: Fagbokforlaget, 2007

Grov EK. Å være pårørende til en hjelpetrengende pasient. I: Grov EK, Holter IM. Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. Sykepleieboken 1. Cappelen Damm Akademisk 2015. ISBN 9788202427986. s. 56-69

House JS, Landis K, Umberson D. Social relationships and health. Science 1988; 241 (4865): 540-545

Ryff C, Singer B, Love GD. Positive health: connecting well-being with biology. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences 2004; 359 (1449): 1383-1394

Seeman T, Miller-Martinez D, Stein Merkin S et al. Histories of social engagement and adult cognition: Midlife in the U.S. study." J Gerontol B Psychol Sci 2011; 66(1): 141-152

Thornquist E. Klinikk, kommunikasjon og informasjon. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1998