Leksjon 4: KARTLEGGING OG SYMPTOMLINDRING HOS PERSONER MED DEMENS

Når du er ferdig med denne leksjonen skal du ha kunnskap om:

  • ulike typer symptomer som kan oppstå ved demenssykdom og vite noe om hvilke elementer som kan spille inn
  • kartlegging av fysiske, atferdsmessige og psykiske symptomer hos personer med demens.
  • hvordan atferd hos personer med demens kan observeres og vurderes i henhold til smerter

bildestripe B9 symptomlindring

Symptomer er mangfoldige

Et symptom kan være:

  • smerte
  • kvalme
  • obstipasjon
  • kløe
  • halsbrann
  • tungpustethet
  • tretthet og utmattelse
  • apati
  • døsighet og slapphet
  • nedstemthet
  • uro og angst

Det er ikke alltid samsvar mellom symptomer og atferd og det er viktig å være oppmerksom på at symptomer kan komme til uttrykk på ulike måter. Spesielt gjelder dette personer med demens. Agitasjon, apati, eller uro kan være uttrykk for andre symptomer som smerte, obstipasjon, tørste eller kvalme.

Mann sitter ved bord og ser ut av vinduet (ah-03321)
Illustrasjonsbilde: Martin Lundsvoll

Viktig å kjenne personen

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være vanskelig å avdekke hvilke symptomer som ligger bak ulik atferd. Det vil være viktig å ha så god kjennskap til personens bakgrunn som mulig. Ikke bare den medisinske anamnesen, men også naturlige variasjoner i forhold til helse:

Fysisk: Har personen tidligere hatt gjentagende problemer med mage-tarmsystemet eller urinveiene, har han eller hun kjente leddplager, eller har hatt utfordringer i forhold til å ta til seg næring?

Psykisk: Er personen introvert eller ekstrovert? Har personen hatt gjentagende episoder med nedstemthet eller depresjon, har han eller hun slitt med engstelse eller hjertebank, eller har vært utsatt for vold eller overgrep?

Sosiale: Er han eller hun vant til å være sammen med andre mennesker? Har vedkommende holdt seg mest for seg selv? Hvilket sosialt nettverk har personen?

Åndelige/eksistensielle: Har personen en uttalt tro eller livssyn? Er han eller hun medlem av et bestemt trossamfunn og/ eller er religiøse ritualer en viktig del av livet?

De vanligste fysiske symptomene ved demens

Geir Selbæk er professor i psykiatri og forskningssjef i Aldring og helse. Her forteller han om de vanligste fysiske symptomene ved demens når sykdommen utvikler seg og nevner forslag til kartleggingsverktøy.

Les mer her:

Engedal K & Haugen PK (red) ( 2018) Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget Aldring og helse

Gill Livington et al. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet Commison. Published Online July 20, 2017 http://dx.doi.org/10.1016/ S0140-6736(17)31363-6 [norsk]

De vanligste nevropsykiatriske symptomene ved demens

Nevropsykiatriske symptomer kan deles inn i psykiske og atferdsmessige symptomer. I de to følgende filmene beskriver Geir Selbæk, professor i psykiatri og forskningssjef i Aldring og helse, de vanligst psykiske symptomene og de vanligste atferdsmessige symptomene ved demens.

Les mer her:

Selbæk G (2005). Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 11(125), 1500-2

Engedal K & Haugen PK (red) ( 2018) Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget Aldring og helse

Når atferd blir utfordrende

For å kunne forebygge og møte utfordrende atferd hos personer med demens, må vi prøve å forstå hvorfor denne atferden oppstår. Årsakene kan virke inn hver for seg eller sammen. Vi kan forstå utfordrende atferd som:

  • en reaksjon på at personens behov ikke møtes
  • en reaksjon på stress og angst som oppstår når kravene i omgivelsene blir for høye

TID (Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens) er en tverrfaglig modell for utredning og behandling av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Effekten av TID er godt dokumentert ved forskning, særlig ved utfordrende atferd, og er enkel å ta i bruk etter en kort opplæring (ref.). For mer informasjon om TID og opplæringsprogrammene, se www.tidmodell.no.

Makt (ah-20151)
Illustrasjonsbilde: Martin Lundsvoll

Atferd, årsak og tiltak

Avdelingen med nummer
Illustrasjon: Bente Jørgensen/Miss Boo

Klikk på nummeret for hvert rom under for å få opp mer informasjon

Delirium hos personer med demens

Det er viktig å være oppmerksom på at atferdsendringer hos personer med demens kan være delirium. En pasient med endrede og nye vrangforestillinger, hallusinasjoner (unntak LBD, Parkinsondemens), endret døgnrytme, økt eller nedsatt psykomotorikk og endret bevissthet/ redusert konsentrasjon, kan ha delirium. De kan svinge mellom hyperaktive og hypoaktive delirium.

demens delirium depresjon

Smerter hos personer med demens

  • Ca 60 % av sykehjemspasienter har smerte
  • 84 % av personene som bor på sykehjem har demens
  • 70 % av av personene som bor på sykehjem har klinisk betydningsfulle nevropsykiatriske symptomer
  • Ubehandlet smerte kan føre til atferds- og nevropsykiatriske symptomer

Årsaken til smerter kan være mange. Dette er viktig å undersøke om pasienten har andre somatiske sykdommer som kan medføre smerte.

Grunnen til at pasienter med demens ikke melder fra om smerte, kan være mangel på språk eller evne til å kommunisere. Vurdering av smerte er selve nøkkelen for rett behandling.

Mangelfull behandling av smerte kan gi konsekvenser som økte atferdssymptomer, søvnforstyrrelser og reduksjon i livskvalitet, ernæring og sosiale aktiviteter. Atferdsmessige og psykiatriske symptomer som depresjon og apati kan både være en årsak og forverres disse symptomene. (se på denne setningen)

Les mer her:

Husebo BS, Ballard C, Fritze F, Sandvik RK & Aarsland D (2014). Efficacy of pain treatment on mood syndrome in patients with dementia: a randomized clinical trial. Int J Geriatr Psychiatry, 29(8), 928-836.

Husebo BS, Ballard C, Sandvik R, Nilsen OB & Aarsland D (2011). Efficacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ, 343, 1-10.

Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R, Husebo SB & Ljunggren AE (2010). Pain in older persons with severe dementia. Psychometric properties of the Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia (MOBID-2) Pain Scale in a clinical setting. Scand J Caring Sci, 24, 380-91.

Rostad, H.M. (??) The impact of pain and pain assessment in nursing residents with serve dementia

Sandvik RK, Selbaek G, Bergh S, Aarsland D, Huseboe B (2016). Signs of Imminent Dying and Change in Symptom Intensity During Pharmacological Treatment in Dying Nursing Home Patients: A prospective Trajectory Study. J Am Med Dir Assoc. 2016 Sep 1;17(9):821-7

Atferd som kan være forårsaket av smerte hos personer med demens

  • Forandringer i ansiktsuttrykk
  • Smertelyder (au, stønning eller roping)
  • Forandringer i bevegelsesmønsteret (eks haltende gange)
  • Avvergereaksjoner som agitasjon og uro

Hovedutfordringen er at typisk atferd ved smerte kan ligne på atferd ved demens.

Ulike smertekartleggingsskjema

ESAS er et skjema for kartlegging for kognitivt friske som selv kan fylle ut skjemaet, forstå, reflektere og sette smerten i et tidsperspektiv. Her blir flere symptomer enn smerte kartlagt som for eksempel slapphet, døsighet, kvalme, matlyst, tung pust, depresjon, angst og velvære. Skjemaet er mye brukt, men egner seg altså ikke for personer med uttalt kognitiv svikt.

MOBID-2 som er et kartleggingsskjema for personer med demens. Her skal helsepersonell tolke verbale og non-verbale tegn som uttrykk for smerte, og disse skal følges opp med utredning og behandling.

Doloplus-2 er et observasjonsbar kartleggingsskjema av kroniske smerter hos eldre som ikke har evne til verbal kommunikasjon.

Smertevurdering med MOBID-2

Nedlastbare filer

Aktuelle kartleggingsverktøy for personer med demens

Kartleggingsverktøy gir konkrete målepunkter og hjelp til å innhente informasjon på en systematisk måte og målbar måte. Et kartleggingsverktøy, enten det er for smerte, depresjonssymptomer eller livskvalitet, må alltid settes sammen med den kjennskapen en har til personen med demens.

Det finnes mange kartleggingsverktøy som kan benyttes for personer med demens. Noen forutsetter at personen selv kan svare, men de fleste fylles ut som proxy. De vanligste problemstillingene som kan kartlegges ved hjelp av skjemaer er smerte, livskvalitet, delirium, depresjon, angst eller nevropsykiatriske symptomer.

Kartlegging og aktuelle verktøy

Demensutredning: KDV, OBS Demens

Smerter: MOBID-2, smerteskala. Fylles ut av helsepersonell.

Smerter: DOLOPLUS-2, observasjonsbasert smerteskala for eldre. Fylles ut av helsepersonell.

Livskvalitet: QUALID, livskvalitets-skala ved langtkomment demens. Fylles ut av pårørende / helsepersonell

Livskvalitet: QOL-AD, livskvalitetsskala. Fylles ut av personen med demens og/eller pårørende/helsepersonell

Delirium: CAM, Confusion Assessment Method. Fylles ut av helsepersonell

Depresjon: Cornell-skala for depresjon (proxy)

Depresjon: GDS, Geriatrisk Depresjonsskala. Selvutfylling

Depresjon: HADS-D, Hospital Anxiety and Depression Scale-D. Selvutfylling.

Depresjon: MADRS, Mongomery and Aasberg Depression Rating Scale (tidlig fase)

Angst: RAID-N, Angst-skala, fylles ut av personen med demens og/eller pårørende/helsepersonell

Angst: HADS -A, Hospital Anxiety and Depression Scale-A. Selvutfylling.

Neuropsykiatriske symptomer: NPI, Neuropsychiatric Inventory. Fylles ut av pårørende /helsepersonell

Referanseliste