Covid-19 og personer med utviklingshemning – hva skal vi observere og dokumentere når smitte er påvist hos hjemmeboende personer med utviklingshemning?

Personer i bofellesskap for personer med utviklingshemning smittes også med covid-19. Fagkonsulent Stine Skorpen og forsker Sverre Bergh gir her ansatte råd om oppfølging av den som er syk, og hva man kan gjøre for å forebygge alvorlige sykdomsutfall.

Den 18. november 2020 kunne vi lese at fire beboere og to ansatte i et bofellesskap for personer med utviklingshemning i Norge hadde testet positivt for covid-19. De fire beboerne ble godt ivaretatt på en smitteavdeling ved et helsetun. Men hva med bofelleskap som ikke har ansatt helsepersonell eller andre med klinisk observasjonskunnskap og erfaring med å observere (monitorere) pasienter og ta målinger som viser når covid-19 infeksjonen eventuelt forverrer seg?

Det er viktig at bofelleskapene har tilgang til livsnødvendig utstyr som pulsoksymeter, og ikke minst må nødvendig opplæring gis for å trygge dem som bor og jobber i bofellesskap i forhold til denne problematikken.

Hva skal vi observere når personer med utviklingshemning er smittet av Covid-19?

Når vi får påvist et positivt resultat av en test på SARS CoV-2 eller covid-19 (korona-test), kan vi enten være asymptomatiske eller ha en infeksjon i mild, moderat eller alvorlig grad. Ved positiv test er retningslinjene at vi skal være i isolasjon hjemme og det skal følges godt med på hvordan sykdommen utvikler seg. Det er forskjell på isolasjon og karantene, se Folkehelseinstituttets side.

Observasjon i hjemmet

Følgende råd er hentet ut fra en pågående norsk observasjonsstudie: Hjemmemonitorering av pasienter med covid-19-infeksjon. Studien ledes av Lars Wik, anestesioverlege/seniorforsker, ph.d. ved Oslo universitetssykehus, prehospital klinikk, NAKOS:

Det er spesielt tre ting vi må observere og måle når en person er smittet med covid-19, for å vurdere alvorligheten av infeksjonen:

1. antall ganger vedkommende puster per minutt (respirasjonsfrekvens)
2. okygenmetning og puls (måles med pulsoksymeter på en finger)
3. temperaturmåling (helst i endetarmen, men måling andre steder på kroppen fungere også)

Respirasjonsfrekvens

Endring i respirasjonsfrekvens kan være det første tegnet på alvorlig sykdomsutvikling. Det er viktig at man teller respirasjonsfrekvensen og følger nøye med på utviklingen, med dette menes å telle respirasjonsfrekvensen med få timers mellomrom. Hos pasienter med covid-19 er respirasjonsfrekvens, sammen med oksygenmetning, viktige observasjonspunkter. 

Normal respirasjonsfrekvens er definert til å være 12–20 i minuttet (VAR Healthcare), og skal være rolig, ubesværet, regelmessig og nesten lydløs. Når covid-19 infeksjonen utvikler seg vil respirasjonsfrekvensen øke. Personen puster mer anstrengt, det blir gradvis vanskeligere å trekke pusten inn og ut, så vanskelig at en kan se at personer løfter skuldre og armer for å hjelpe til med pustingen.

Se film om hvordan telle respirasjonsfrekvens på Kompetansebroen.no

Hvis en person blir «sliten av å snakke» skal den som har ansvaret for oppfølging være særlig på vakt, det kan være et tegn på at noe er under utvikling.

Pep-fløyte

Tiltak for å forebygge en forverring av covid-19 infeksjonen kan være å puste med motstand. Det enkleste kan være å blåse i en fløyte som kalles Minipep eller Pep-fløyte (se bilde). Fagfolk har beskrevet at ved å blåse i Pep-fløyten har covid-19-syke unngått respiratorbehandling.

Det foreligger hittil ikke forskning som viser at fløyten virker, men den er i bruk ved mange sykehus som et forebyggende tiltak ved covid-19. Hvem som kan ha nytte av tiltaket må vurderes individuelt. Har en pasient mye slimutvikling, bør en snakke med en fysioterapeut eller lege for gode råd for å løsne opp slim. For å lære mer se:

Bruk av Pep-fløyte

Pust 10–15 ganger i fløyten. “Støt” (som å puste kraftig på en rute) tre til fem ganger etter hverandre. Gjenta dette inntil det kan merkes at luftveiene er mer frie, eller så ofte personen orker. Noen ganger kan en merke at slimet løsner etter første omgang.  Pep-fløyte kan kjøpes på apotek for under 200 kroner.

Pulsoksymeter

Ved bruk av et pulsoksymeter måler man oksygenmetningen i blodet (kapillært hemoglobin).  Oksygenmetning angis i prosent, benevnes som Sp02, og kan si oss noe om kroppen får tilstrekkelig med oksygen for å opprettholde livsfunksjoner. Pulsoksymeter brukes, sammen med kliniske funn, til å diagnostisere hypoksi (lavt oksygennivå). Det er også til hjelp for å vurdere effekten av oksygenbehandling. 

Normalverdier for SpO2 er 95–100 prosent for lungefriske. Ved laveste normalverdi (95 prosent) må du være ekstra oppmerksom. Faller Sp02 ytterlige kan det utvikle seg til alvorlig hypoksi.

Det er viktig å vite hva som er normal (baseline) SpO2 for den personer med utviklingshemning du skal observere. Noen lever med lavere normalverdier hele livet uten ubehag.

Pulsoksymeter kan kjøpes på apotek eller på internett, eller der kommunen allerede kjøper medisinsk teknisk utstyr, prisen er cirka 450–800 kroner. 

Det er viktig å følge oksygenmetning hos pasienter med covid-19, da det rapporteres at denne kan falle svært fort, og kan være lav selv om respirasjonsfrekvens  ikke er påvirket i tilsvarende grad.

En kan også lese av pulsen til personen via pulsoksymeteret. 

Hvordan måle oksygenmetning.

Pulsen vil ofte stige i takt med forverring av covid-19 infeksjon og økende feber. En normal hvilepuls (antall hjerteslag i minuttet) kan ligge mellom 60–100 og varierer i forhold til alder og hvor godt trent personen er. Det er viktig å vite hva som er normal hvilepuls hos den personen med utviklingshemning du skal observere i forhold til covid-19, da hvilepulsen kan variere mye fra person til person.

Måling av temperatur

Feber er forhøyet kroppstemperatur som følge av sykdom. Feber sees ved infeksjoner. Eldre personer som får en infeksjon, både generelt og ved covid-19, utvikler ikke alltid feber. Dette er viktig å være klar over når man skal vurdere alvorligheten av en covid-19 infeksjon hos en eldre beboer. De kan være alvorlig syke selv om de ikke har feber.  

Normal kroppstemperatur ligger rundt 37 grader, men varierer mellom 36,4 og 37,5 grader gjennom døgnet. Temperatur kan i hovedsak måles fire steder på kroppen; endetarm (rektalt), i øret (tympanisk), under tungen (oralt) eller i armhulen (aksillært). Måling i endetarmen gir den mest presise målingen.

NEWS2-skjemaet

For å kunne vurdere de målingene dere har gjort med å telle respirasjonsfrekvens, måle oksygenmetning og puls, og følge med på kroppstemperatur, kan dere benytte et NEWS 2-skjema for å se om målingene faller innenfor normalen eller ikke. Normale verdier er beskrevet i den hvite kolonnen, mens unormale verdier er beskrevet i de oransje og røde feltene. For å fylle ut NEWS2 må en også ta blodtrykk og registrere bevissthetsnivå. I denne artikkelen beskrives ikke måling av blodtrykk, fordi det krever blodtrykksapparat og trening i å utføre målingen. Ifølge anestesioverlege Wik er ikke blodtrykk den viktigste målingen når noen skal observeres hjemme under en påvist covid-19 infeksjon.

Total skåren på NEWS 2 får man ved å legge sammen skåringene på linjen som heter fysiologiske parametere (blå) i skjemaet. Et NEWS2-resultat på 5 eller mer tyder sterkt på alvorlig infeksjon som sepsis eller covid-19. 

Last ned NEWS2-skjema i lommeformat fra Kompetansebroen

Film om hvordan utføre en NEWS2 finner dere  også på Kompetansebroen. 

Avsluttende kommentar

Opplever dere at personen med utviklingshemning virker dårligere, får raskere pust, mer tungpusten, har raskere puls, feber, er slappere, hoster, virker mer uklar og/eller utvikler delir: RING 113.

Benytt helst ISBAR når dere ringer 113. Si hva du heter, hvor du ringer fra og hvem det gjelder (navn og fødselsdato). Beskriv situasjonen og oppgi verdier dere har målt. Følg så instrukser gitt fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK).