– Dette er den første kartleggingen av nye tilfeller av demens per år, såkalt insidens, i Norge. Tallene vi nå presenterer er langt høyere enn tidligere antatt, sier Selbæk.
Frem til nå har de norske estimatene vært bygget på forskning fra Europa og USA. For første gang er det gjort en stor studie i Norge, der 5000 personer over 70 år ble fulgt over nesten fem år.
– I løpet av litt over fire år utviklet 14 prosent av deltakerne i studien demens. Det tilsier at rundt 38 000 nordmenn utviklet demens i 2023. Dette tallet vil trolig stige til det dobbelte innen 2050, sier Selbæk, som også er professor i geriatri ved Universitet i Oslo.
Undersøkelsen er en del av Demensplan 2025 og er gjennomført av Nasjonalt senter for aldring og Helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Datainnsamlingen ble gjennomført som en del av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og oppfølgingsstudien Aldring i Trøndelag (HUNT AiT). Innen 2050 kan det årlige antallet som utvikler demens være oppe i så mye som 80 000.
– Det er en dobling i løpet av bare én generasjon, sier forskningssjef Selbæk.
Store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre
Helse- og omsorgstjenestene står overfor voksende utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og det økende antallet personer som hvert år vil utvikle demens.
Samtidig skjer det en rask utvikling innen diagnostikk og behandling. Nye medisiner og blodprøver som kan avdekke tidlige tegn til demens, gir håp om bedre diagnostikk og behandling i fremtiden.
– Hvis flere får en diagnose tidligere og lever lenger med demens, vil behovet for oppfølging og omsorg øke, ikke avta. Dette vil kunne legge ytterligere press på tjenestene, sier Selbæk.
Han mener studien gir et solid grunnlag for å planlegge framtidige tjenester.
– Den vil bidra til å sikre at ressursene blir fordelt på en måte som tar høyde for den forventede økningen i antall nye tilfeller av demens, sier Selbæk.
– Men dette krever også at vi nå tenker nytt om hvordan vi organiserer og prioriterer i helse- og omsorgstjenestene våre. Dette er ikke bare en medisinsk utfordring, men en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor i tiårene som kommer, presiserer Selbæk.
Et interaktivt kart over demens i Norge er oppdatert
Samtidig er det såkalte Demenskartet oppdatert med nye tilfeller av demens, kombinert med tidligere publiserte tall for forekomsten av demens. Kartet viser nå hvordan antall nye tilfeller av demens og totalt antall personer med demens vil utvikle seg fram mot 2050, helt ned på kommunenivå.
– Demenskartet gir både planleggere og politikere et godt beslutningsgrunnlag, sier Selbæk.
Demens er blant de mest utgiftskrevende helseutfordringene i Norge. I 2022 utgjorde utgifter relatert til demens over 42,6 milliarder kroner, der mye gikk til sykehjemsplasser, ifølge en rapport fra FHI. Videre kommer det fram av rapporten at utgifter til demens er forventet å øke til 98,8 milliarder i 2050.
Risikoen for å utvikle demens øker med alderen, og er spesielt høy blant kvinner i de eldste aldersgruppene. Det skyldes både at kvinner lever lenger enn menn og at risikoen stiger kraftig jo eldre man blir.
Om demens
Demens er en fellesbetegnelse for sykdommer som svekker hjernens evne til å tenke, huske og fungere i hverdagen. Det kan også føre til endringer i atferd og personlighet. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken, men det finnes flere. Felles for dem er at de utvikler seg over tid. Etter hvert vil de fleste med demens ha behov for hjelp og omsorg døgnet rundt.
