Kreftrisiko blant personer med utviklingshemning i Sverige - Nasjonalt senter for aldring og helse

Kreftrisiko blant personer med utviklingshemning i Sverige

En populasjonsbasert kohortstudie blant av personer med utviklingshemning ≤43 år fra 2021

Voksne og eldre personer med utviklingshemning er målgruppen for oss på Utviklingshemning og aldring, men vi følger med på all forskning om kreft og personer med utviklingshemning, uansett aldersgrupper. Her har vi laget et resyme av . Vi kommer også med noen egne betraktninger i diskusjonsdelen.

Artikkelen er skrevet av: Liu, Q., Adami H. O., Reichenberg, A., Kolevzon, A. & Sandin, S. og publisert i PLOS Medicine i 2021.

Les hele artikkelen her

Konklusjon

Studien fant at personer med utviklingshemning (≤43 år) viste en økende risiko for å utvikle alle typer kreft, i tillegg til økt risiko for spesifikke krefttyper. Disse funnene viser at det er berettiget at personer med utviklingshemning må følges opp tett med tanke på kreftsykdommer, for så tidlig som mulig å kunne identifisere og komme i gang med behandling (1).

Bakgrunnsinformasjon

rem til nå er det gjennomført få populasjonsbaserte studier om forekomst av kreft hos voksne og eldre personer med utviklingshemning. Hovedtendensen har vært at voksne og eldre utvikler kreft på lik linje eller kanskje litt sjeldnere sammenlignet med befolkningen generelt (2,3,4). Forskerne er enige om at disse studiene vi har forholdt oss til frem til i dag begynner å bli gamle, de er få og dataene de er basert på er små.

Voksne og eldre personer med utviklingshemning er målgruppen for oss på Utviklingshemning og aldring, men vi følger med på all forskning om kreft og personer med utviklingshemning, uansett aldersgrupper.

Det er utført mer forskning på kreft hos barn og unge med utviklingshemning, spesielt på barn med Downs syndrom. Fra den forskningen kjenner vi til den økte risikoen de har for å utvikle barneleukemi og testikkelkreft (5,6). En ny nordisk undersøkelse viser at det å bli født med medfødte misdannelser er den største risikofaktoren for å utvikle kreft i barnealder, og at risikoen øker i takt med antall medfødte misdannelser. Den økte kreftrisikoen hos personer med medfødte misdannelser vedvarte ut i voksenlivet, spesielt for dem som er født med medfødt hjertefeil, kjønnsorgandefekter, kromosomale anomalier, defekter i nervesystemet og skjelettdysplasi (6).

Metode

Frem til nå er det gjennomført få populasjonsbaserte studier om forekomst av kreft hos voksne og eldre personer med utviklingshemning. Hovedtendensen har vært at voksne og eldre utvikler kreft på lik linje eller kanskje litt sjeldnere sammenlignet med befolkningen generelt (2,3,4). Forskerne er enige om at disse studiene vi har forholdt oss til frem til i dag begynner å bli gamle, de er få og dataene de er basert på er små.

Voksne og eldre personer med utviklingshemning er målgruppen for oss på Utviklingshemning og aldring, men vi følger med på all forskning om kreft og personer med utviklingshemning, uansett aldersgrupper.

Det er utført mer forskning på kreft hos barn og unge med utviklingshemning, spesielt på barn med Downs syndrom. Fra den forskningen kjenner vi til den økte risikoen de har for å utvikle barneleukemi og testikkelkreft (5,6). En ny nordisk undersøkelse viser at det å bli født med medfødte misdannelser er den største risikofaktoren for å utvikle kreft i barnealder, og at risikoen øker i takt med antall medfødte misdannelser. Den økte kreftrisikoen hos personer med medfødte misdannelser vedvarte ut i voksenlivet, spesielt for dem som er født med medfødt hjertefeil, kjønnsorgandefekter, kromosomale anomalier, defekter i nervesystemet og skjelettdysplasi (6).

Resultater

Totalt 188 krefttilfeller ble identifisert blant personer med utviklingshemning, (Insidens rate: 62 per 1 000 personer per år/personår) og 24 960 blant individer i referansegruppen (Insidens rate: 31 per 1000 personer per år/personår). Dette forteller oss at personer med utviklingshemning har dobbelt så stor sjans for å utvikle kreft sammenlignet med en tilsvarende gruppe personer mellom 0 og 43 år i øvrig befolkningen. Men det er få som utvikler kreft totalt i den alderen, under 1%, viser den samme undersøkelsen.

Forskerne undersøkte også om det var noen spesifikke typer kreft som forekom hyppigere enn andre. De fant høyrere risiko for å utvikle kreft i spiserøret, kreft i magesekk, kreft i tynn -tykk- og endetarm, kreft i bukspyttkjertel, kreft i livmor(uterus), kreft i nyrer og i andre uspesifiserte steder, kreft i sentralnervesystemet (SNS), akutt lymfatisk leukemi (ALL) og akutt myeloid leukemi (AML) og resultatene var signifikante (statistisk sannsynlige).

Risiko for kreft endret seg ikke når det ble justert (undersøkt i forhold til ulike variabler) for alvorlighetsgrad av utviklingshemning eller for kjønn (det var flest menn), men risikoen var høyere for dem som var registret med et genetisk syndrom og de som utviklet barnekreft. Kreftrisikoen endret seg heller ikke i forhold til fødselsvekt, Apgar score (etter 1 minutt), forventet fødselstidspunkt, foreldres utdanning eller mors røyking under svangerskap eller året de ble født.  Når de sammenlignet personer med utviklingshemning med gruppen av søsken, fant de ingen støtte for familiær sammenheng (1).

Diskusjon om mulig forklaringer

Når de svenske forskerne sammenligner sine resultater med tidligere undersøkelser, ser de tydelige forskjeller. De har funnet mye høyere risiko for kreft blant unge og voksne personer med utviklingshemning opp til 43 år når de sammenligner med en tilsvarende gruppe i befolkningen (1). Forskningsresultatene fra Sverige kan gi oss noe å tenke på. Jo eldre vi blir i den generelle populasjonen, jo vanligere blir det å utvikle kreftceller, og det er nærliggende å tro at dette gjelder for personer med utviklingshemning også. En forklaring kan være forskningsmetodiske forskjeller som gjør at man kommer frem til ulike resultat, eller at det kan være underoppdagelse av kreft hos denne populasjonen. Vi vet at helseoppfølgingen av personer med utviklingshemning er varierende, og at personer med utviklingshemning generelt er dårlige etterspørrere av helsetjenester (7).  

Styrken til denne studien er at de har en stor undersøkelsesgruppe som har blitt fulgt over lang tid.  Svakheter ved denne undersøkelsen er den kun kan si noe om kreftrisiko blant personer med utviklingshemning opp til de er 43 år. Det er trolig derfor forskerne ikke finner lungekreft eller prostatakreft eller andre krefttyper som debuterer i høyere alder.

Trolig er personer med lett grad av utviklingshemning, de med kun lav IQ, og som ikke er blitt registret i det svenske pasientregister, heller ikke kommet med i denne studien. Det trenges mer forskning på kreft i forhold til denne gruppen sier forskerne.

De har heller ikke sett på livsstilsfaktorer, som diett eller fysisk aktivitet i denne studien. Stadiet av kreft ved diagnosetidspunkt er heller ikke undersøkt.

Til sist konkluderer forfatterne av artikkelen med at det er behov for mer forskning på kreft hos personer med utviklingshemning, og at videre studier er berettiget til bedre kunnskap om forekomst og forståelse av underliggende mekanismene bak kreftutvikling hos personer med utviklingshemning.

Referanser

1. Liu Q, A. H-O, Reichenberg, A., Kolevzon, A., Fang, F., Sandin, S. (2021) Cancer risk in individuals with intellectual disability in Sweden: A population-based cohort study. PLOS Medicine 18(10): e1003840. https://doi.org/10.1371/journal. pmed.1003840

2. Patja, K., Eero, P., Iivanainen, M. (2001) Cancer incidence among people with intellectual disability. Journal of Intellectual Disabillity Research. 45(Pt 4):300–7. https://doi.org/10.1046/j.1365-2788.2001.00322.x PMID: 11489051

3. Sullivan, S.G., Hussain, R., Threlfall, T., Bittles, A.H. (2004) The incidence of cancer in people with intellectual disabilities. Cancer Causes Control. 15(10):1021–5. https://doi.org/10.1007/s10552-004-1256-0 PMID: 15801486

4.Satgé, D., Axmon, A., Trétarre, B., Sandberg, M., Ahlström, G. (2020). Cancer diagnoses among older people with intellectual disability compared with the general population: a national register study. Journal of Intellectual Disability Research. 64(8):579-588. doi: 10.1111/jir.12734. 12.

5. Satgé, D. & Seidel, M.G. (2018) The Pattern of Malignancies in Down Syndrome and Its Potential Context With the Immune System. Frontiers in Immunology, 9:3058.

6.Slettebø Daltveit, D., Klungsøyr, K., Engeland, A. m. fl. (2020).  Cancer risk in individuals with major birth defects: large Nordic population based case-control study among children, adolescents, and adults. BMJ 2020;371:m4060, http://dx.doi.org/10.1136/bmj.m4060

7. Helsetilsynet (2017) Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapport fra Helsetilsynet, 4/2017. Hentet fra www.helsetilsynet.no, 21/12-21.