Lynkurs i palliasjon – Aldring og helse

Lynkurs i palliasjon

Denne siden inneholder en kort innføring i palliasjon for deg som jobber med eldre, for eksempel på et sykehjem. Eldre personer, spesielt de som har sykdommer fra før, står i fare for å bli livstruende syke hvis de smittes av koronaviruset. Derfor er det viktig at du kjenner til god, lindrende behandling for personer med covid-19.

Lynkurset bygger på del 2 og 3 av heftet Dette må jeg kunne og kan fungere som et forkurs, så du vet hva du kan vente deg å lære mer om. I tillegg har vi samlet informasjon om Covid-19 fra andre kilder. Du finner lenker til disse nederst på siden.

Siden er delt inn i temaer. Disse temaene skisseres kun kort, men hvis du vil lese litt mer om temaet, vises det også til en PowerPoint-presentasjon som går nærmere inn på temaet.

For deg som er ufaglært, anbefaler vi at du har vært igjennom Lynkurs i pleie og omsorg før du fortsetter her.

Så fort du får muligheten til det, burde du lese gjennom heftet Dette må jeg kunne. Vi anbefaler også at du gjennomfører vårt e-læringskurs om demens og palliasjon.

Hva er palliasjon?

Palliativ behandling, pleie og omsorg er en tilnærmingsmåte som har til hensikt å forbedre livskvaliteten til pasienter og deres familier i møte med livstruende sykdom, gjennom forebygging og lindring av lidelse, ved hjelp av tidlig identifisering, grundig kartlegging, vurdering og behandling av smerte og andre problemer av fysisk, psykososial og åndelig art.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definisjon av palliasjon

Palliasjon er med andre ord lindrende behandling, og tar sikte på å behandle symptomer – ikke kurere sykdommen. Palliasjon består av tre hovedelementer: Symptomlindring, livskvalitet og omsorg ved livets slutt. Som helsepersonell er det din oppgave å:

  • Bidra til å lindre ulike typer ubehagelige symptomer
  • Støtte og tilrettelegge for livskvalitet for den enkelte
  • Bidra til god omsorg og pleie i livets siste dager og timer

Når noen er døende

Ordet døende brukes for å beskrive pasienter som lider av uhelbredelig sykdom med dårlige leveutsikter og som har svært begrenset tid igjen å leve. I denne perioden blir oppmerksomheten rettet mot lindring av plagsomme symptomer, spesielt smerter. Det er viktig at smerter forebygges ved at medikamenter blir gitt regelmessig og ikke bare hver gang pasienten klager over smerter.

Døden er avslutningen av livet. Døden har intruffet når personen ikke lenger puster og hjertet har sluttet å slå. De siste timer og dager kalles ofte terminalfasen og kjennetegnes ved at pasienten:

  • har svelgproblemer
  • slutter å spise fordi han er i ferd med å dø. Han dør ikke fordi han slutter å spise. Denne sammenhengen er viktig å få formidlet til pårørende, som ofte kan være opptatt av å få i pasienten mat
  • har eller får hudforandringer blålig farge på leppene marmorlignende farge på bena og etter hvert på resten av kroppen›
  • har kalde føtter. Etter hvert også kald oppover bena
  • drag i ansiktet – blir hvit rundt munnen og kald på nesa
  • mangler kontroll over vannlating og avføring
  • har uregelmessig puls
  • er uklar og har nedsatt bevissthet eller er bevisstløs. Det er viktig å huske at hørselen er den siste sansen som forsvinner
  • har endringer i pusten – pustepauser avløst av dype åndedrag. Dødsralling er en surklete og støyende respirasjon hos døende som hverken er i stand til å hoste opp slim eller svelge det. Surklingen/rallingen er oftest mer plagsomt for pårørende og personalet enn for pasienten selv.
Pasienter skal ikke dø alene

Pasienter skal ikke dø alene. Det kan være behov for at en pleier er til stede hos pasienten hele tiden for å kunne gi den nødvendige omsorgen. Behovet vurderes i samarbeid med pårørende dersom de ønsker å være til stede. Dersom det leies inn ekstravakt, bør denne personen arbeide ute i avdelingen, og en kjent person (fast personale) være hos pasienten. Målet for omsorgen er at pasienten opplever en verdig og god avslutning på livet. Det innebærer at også de pårørende blir godt ivaretatt.

Observer og rapporter:

  • om pasienten har smerter – er urolig eller ynker seg
  • om pusten forandrer seg – pustepauser, ralling og lignende
  • om hender og føtter blir kalde
  • om hudfargen endrer seg
  • pårørendes reaksjoner og behov.Tenk på dette når du hjelper
  • Bidra til ro rundt pasienten, gjerne dempet belysning.
  • Unngå unødig aktivitet
  • En hånd å holde i kan gi mer trygghet enn mange ord
  • Pårørende er de viktigste for pasienten – vi skal ikke ta deres plass. Vis gjerne pårørende hvordan de kan hjelpe ved å tilby litt drikke, fukte munnen og lignende.
  • Trøst i denne sammenheng betyr ikke å forsøke og stoppe gråt og andre følelser, men å gi rom for dem.

I palliativ omsorg er også de pårørende en del av arbeidet med pasientene. De har også behov for støtte, veiledning og informasjon. Som helsepersonell må vi forholde oss til pasienten, pasientens pårørende og hverandre. Disse relasjonene settes under press i hele sykdomsforløpet og kan bli særlig krevende når den siste tiden nærmer seg.

Mer om når noen dør

E-læringskurs om klinisk observasjonsteknikk

Palliasjon for pasienter med covid-19

Når noen er døende som følge av covid-19, gjelder de samme prinsippene som alltid gjelder for døende, men noen ting er forskjellige. covid-19, eller koronasykdom, kan inntre raskt og uventet, ofte uten at man har utarbeidet en plan for slutten av livet til denne pasienten. En slik plan skal utarbeides i samarbeid med pasient og pårørende. Det er laget retningslinjer for lindrende medisinsk behandling ved covid-19.

Smitteverntiltakene mot koronaviruset skal selvfølgelig fortsatt følges. Pårørende som har fått fritak fra besøksforbudet for å få være sammen med den døende må også følge smitteverntiltakene, og vil trenge hjelp til dette.

Mye av behandlingen den siste tiden, er såkalte invasive tiltak som må utføres av autorisert personell, men det er også mye ufaglærte og pårørende kan hjelpe til med. I tabellen under finner du tiltak du kan gjøre for at pasienten har det så bra som mulig, i kolonnen for ikke-invasive tiltak. Husk at du skal rapportere tiltakene du gjennomfører. Tabellen er hentet fra artikkelen Behandling, omsorg og pleie for døende sykehjemspasienter med covid-19, som det lenkes til nederst på siden.

Eksempel på palliasjonsforløp ved covid-19

Denne filmen er laget av Palliativt senter og Avdeling for kompetanse og utdanning ved Ahus, og viser hvordan en pasient får palliativ behandling og omsorg før han til slutt dør av covid-19. Legg merke til hvordan pårørende tas med i besluttningsprosessen og hvordan helse- og omsorgspersonalet også tar vare på hverandre.

Mer om lungesykdommer

Mer om infeksjoner

Blir pappa kvalt? (6 min)

Når noen har dødd

Stell av døde

Nær noen har dødd av covid-19, skal rutiner for dråpesmitte følges når den døde vaskes og stelles.

Den døde vaskes og stelles som i et vanlig morgenstell av to pleiere. Stellet foregår med respekt. Medisinsk utstyr som veneflon, urinkateter og lignende fjernes. Den døde legges flatt med en liten pute under nakken. Armene legges ned langs siden, eller samlet over brystet. En ren skjorte legges over overkroppen og den døde dekkes med en dyne opp til brystet/halsen. Noen ønsker at den døde skal ha eget tøy på seg. Rommet ryddes og pyntes med lys og blomster. Den døde blir liggende på rommet så lenge pårørende ønsker å være sammen med vedkommende. Pårørende tar så kontakt med et begravelsesbyrå som tar seg av det som skal skje videre. Byråene gir informasjon om alt de pårørende trenger å vite og gjøre.

Visning av døde

Det bør tilrettelegges for at pårørende kan ta farvel med den som er død. I helseinstitusjoner skal lokale rutiner for stell og visning følges. Visning skal skje i avdelingen hvor pasienten har ligget. Pårørende kan få ta avskjed med den avdøde i fred og ro, uten alle smittetiltakene rundt seg. Da er det viktig at de ikke tar seg til ansiktet, instrueres i håndvask etter å ha tatt på den døde, og at de bes om å skifte klær når de kommer hjem.

Reaksjoner hos deg som hjelper

Vanligvis tenker vi ikke så mye over at alle skal dø. Når du kommer i situasjoner der du møter døende og deres pårørende, er det naturlig å tenke på at du selv og dine nærmeste også en dag skal gå bort. Dette kan oppleves skremmende og gjøre deg usikker. Det er viktig at du er trygg og kan snakke med de du jobber sammen med om dine tanker og opplevelser. Erfarne pleiere kan gi veiledning og være til støtte.

Mer om håndtering av døde med covid-19 (FHI)

Veien videre

Nå som du har vært gjennom en kort innføring i palliasjon ved covid-19, er du godt forberedt på innholdet som omhandler dette i heftet Dette må jeg kunne og e-læringskurset om demens og palliasjon.

I tillegg anbefaler vi at du også ser nærmere på disse ressursene:

Artikkelen Behandling, omsorg og pleie for døende sykehjemspasienter med covid-19 inneholder en litt grundigere gjennomgang av den delen av stoffet over som omhandler covid-19.

På Kompetansebroens sider finner du, i tilleg til filmen over, også en podcastepisode om palliativ omsorg ved Covid-19, og mer om de nye prosedyrene ved Ahus.

Verdighetsenteret har utviklet undervisningsfilmen Medikamentell lindring i terminalfase, for ansatte ved sykehjem. Her gis det flere eksempler på palliasjonsforløp ved covid-19.

NHI har publisert nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase

Tilbake til våre sider om kompetansehevende tiltak i forbindelse med koronaviruset