Undersøkelser fra utlandet viser at voksne og eldre med utviklingshemning har en høyere sykelighet enn befolkningen generelt, at de er oftere innlagt på sykehus og at de har flere liggedøgn enn gjennomsnittet.
Mindre innlagt
Foto: Martin Lundsvoll
–Denne studien viser at eldre personer med utviklingshemning i Norge ikke er innlagt oftere enn resten av befolkningen, sier førsteforfatter Stine Skorpen. Undersøkelsen finner, som forventet, at det for den generelle befolkningen er størst andel innleggelser blant personer i høy alder. For personer med utviklingshemning derimot, er det i aldersgruppene 35-60 år det er høyest andel sykehusinnleggelser, sier Skorpen, – etter 60 år går innleggelsesraten nedover.
Dette kommer frem i en artikkel nylig publisert i «Journal of Intellectual Disability Research».
Dette er en registerstudie hvor man har koblet data fra Norsk pasientregister (NPR) med data fra NAV fra 2008-2011. Målet var å undersøke sykehusinnleggelser blant voksne med utviklingshemning på somatiske sykehus i Norge.
Uklare ansvarslinjer?
–Vi undret oss hvorfor vi fant så få sykehusinnleggelser blant eldre personer med utviklingshemning, sier Skorpen. Det kan være at det er uklare ansvarslinjer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at de ikke blir fanget opp. Det kan være at flere blir utredet poliklinisk eller at tegn på sykdom ikke blir oppdaget og fulgt opp på grunn av lav helsekompetanse blant ansatte som arbeider med personer med utviklingshemning.
–Dette er spekulasjoner fra vår side da registerdataene fra denne undersøkelsen ikke fanger opp årsaker, fortsetter Skorpen. En annen svakhet med denne studien er at de som er registret med en utviklingshemning hos NAV utgjør mindre enn 30 prosent av alle personer med utviklingshemning i landet.
I dag er det kommunehelsetjenesten som har ansvaret for å følge opp folk med utviklingshemning. Ved behov for utredning eller behandling henvises de til en habiliteringsenhet ved et helseforetak eller direkte til et sykehus.
Færre liggedøgn
En rapport med aktivitetsdata fra habiliteringstjenesten fra 2015 viser at de eldste har langt færre konsultasjoner og liggedøgn enn de yngre, og dette samsvarer med data fra denne undersøkelsen.
–Studien viser også at eldre med utviklingshemning ikke har flere liggedøgn enn befolkningen forøvrig. Dette skiller seg fra undersøkelser fra utlandet. En grunn til dette kan være at siden mange personer med utviklingshemning bor i døgnbemannende omsorgsboliger, kan de skrives ut tidligere enn andre pasienter, sier Skorpen.
Ulikhet blant de vanligste folkesykdommene
Blant befolkningen generelt er hjerte- og karsykdommer den vanligste årsaken til sykehusopphold. De vanligste innleggelsesårsakene for voksne og eldre med utviklingshemning er diagnosegruppen skader, forgiftninger, og andre ytre årsaker. Innen denne gruppen stod brudd for 37 prosent av tilfellene.
–Denne ulikheten gjelder ikke bare for hjerte- og karsykdommer, men også for muskel- og skjelettsykdommer og kreft, fortsetter Skorpen. For krefttilfeller er det registrert dobbelt så mange innleggelser for befolkningen generelt som for de eldre med utviklingshemning.
–Vi går ut fra at resultatene i hovedtrekk gjelder for personer med moderat til alvorlig grad av utviklingshemning. Vi har ingen andre undersøkelser fra Norge å sammenligne våre funn med, og vi trenger mer forskning på dette feltet for å kunne gi et godt nok svar på om voksne og eldre med utviklingshemning får god nok behandling og oppfølging i det norske helsevesenet, avslutter Skorpen.
Referanse
Skorpen, S., Nicolaisen, M., Langballe, E.M. (2016). Hospitalisation in adults with intellectual disabilities compared with the general population in Norway. Journal of Intellectual Disability Research. Early View (Online Version of Record published before inclusion in an issue). Article first published online: 24 FEB 2016. DOI: 10.1111/jir.12255.
