Refleksjonsgruppe - først samling

Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul A og oppgavene fra de fire første leksjonene i modul B.

A1 palliasjon

Å jobbe i refleksjonsgruppe

Hensikten med gruppen er å lære ved å reflektere over fagstoffet, dele erfaringer og diskutere hvordan kunnskapen kan tas i bruk på eget arbeidssted. Å dele tanker, meninger, kunnskaper og holdninger rundt faglige problemstillinger kan gi vekst på mange områder. I en slik prosess er alle gruppens deltakere like viktige, uansett fagbakgrunn.

Erfaringsbasert kunnskap får vi gjennom praksis. Slik kunnskap har oftest sammenheng med en spesiell pasient eller situasjon og foregår på et gitt tidspunkt. Denne kunnskapen er unik fordi den er knyttet til en spesiell hendelse og egen erfaring. Teoretisk kunnskap gir oss et generelt fundament som vi kan knytte praksiserfaringene til. Teorien består av generelle overordnede prinsipper; de er aldri knyttet til sted, tid eller person. Vi trenger begge disse typene kunnskap for å mestre arbeidsoppgavene på en god måte.

Det anbefales at det settes av 1 time til gruppesamtalen. 

Rammer for refleksjonsgruppen

Det anbefales at det settes av 1 time til gruppesamtale.

En gruppestørrelse på fem til åtte personer er gunstig. Blanding av ansatte med ulik yrkesbakgrunn gir mangfold av erfaring og gir spennende læringsmuligheter.

En sykepleier er gruppeleder og ansvarlig for samlingene. Gruppelederen skal sette opp møteplan med dato og tidspunkt, tema (modul) og evt ansvarsfordeling og gi deltakerne beskjed om møtedatoer må endres. Gruppelederen skal sørge for at alle i gruppen blir sett, hørt og akseptert i gruppesamtalen.

Møtestruktur: Deltakerne skal ha gått igjennom modulen i e-læringsprogrammet før gruppemøtene. Det anbefales at en deltaker (dette kan ga på omgang) får ansvar for å legge fram stoffet til neste gang og innlede til diskusjon. Oppgavene kan brukes som utgangspunkt for diskusjon i gruppen.


Hva er demens?

Fordi stadig flere blir eldre, vil vi i fremtiden se en stor økning i antallet personer som får demens. I Norge regner vi med at antallet vil være 140 000 om 30 år, dersom vi ikke finner en behandling som kan kurere årsakene til demens. Dessverre opplever vi alt for ofte at demens omtales negativt i pressen.

Les artikkelen "Frykter 400 000 med demens i Norge".

Hvordan kan vi på en best mulig måte møte utfordringen med flere personer med demens?

Hvordan kan vi gi personer med demens et liv som oppleves meningsfullt?

E-læring demens leksjon A1-5
Faksimile: forskning.no

Personsentrert omsorg

Personhood

Inger har et langt liv med reindrift sammen med mannen bak seg. Hun kan norsk, men samisk er morsmålet. Nå bor hun på sykehjemmet og har Alzheimers sykdom. Hun har problemer med å huske ord, og snakker dårligere norsk enn før. Hun sitter mye for seg selv på stuen. En av pleierne som kan samisk setter seg en dag sammen med henne og snakker til henne på samisk. Inger lyser opp, men ser litt engstelig bort på de andre pasientene. Pleieren skjønner at Inger ikke tør snakke samisk. På skolen ble man innprentet at man skulle snakke norsk så alle forstår.

Hvordan kan pleierne på avdelingen til Inger ivareta alle pasienter med ulike språk som sitter på stuen til daglig?

Personsentrert omsorg

Verdier

Det er et problem for pleierne på avdelingen at Kristian ikke vil ta av seg buksene når han skal legge seg om kvelden. Det ender ofte med at pleierne blir sinte og må dra av ham buksene med makt, noe som gjør at Kristian også blir sint og fekter rundt seg.

  • Hvilke verdier har dere på deres arbeidsplass?
  • Hvordan ville dere på et fagmøte ta opp situasjonen med Kristian i caset?
  • Hvordan kan dere medvirke til at avdelingens verdier styrer handlingene overfor Kristian?

Hva er palliasjon?

Studér bildet under. Hva ser du? Hvordan opplever du denne situasjonen sett i forhold til det du har lært så langt i dette kurset?

Reflekter gjerne sammen med kollegaer eller andre.

Døden
Illustrasjon: Bente Jørgensen / Miss Boo

Forhåndssamtale med personer med demens

Sønnen til en av pasientene dine med demens forteller at faren tidligere, mens han var kognitivt frisk, har sagt at han ikke ville «holdes i live som en grønnsak».

  • Hva tror du menes med begrepet «grønnsak»?
  • Har du hørt lignende uttrykk?
  • Hvordan ville du som helsepersonell forholde deg til et slikt utsagn

Forhåndssamtale med personer med demens

Agnes hadde forhåndssamtale med sin fastlege rette etter at hun hadde fått diagnosen demens. Ektefellen Oddvar og datteren Ine var også til stede. Agnes var klar og tydelig i sine ønsker. Et av ønskene var at når hun ikke lenger kjente igjen sine pårørende, ville hun ikke motta livsforlengende behandling som antibiotika. 

Disse opplysningene var med da Agnes flyttet på sykehjemmet der hun nå har bodd i åtte måneder. I løpet av tiden på sykehjemmet har de kognitive symptomene forverret seg og Agnes har nå en alvorlig grad av demens . Nå har hun fått en lungebetennelse og det er spørsmål om å starte intravenøs antibiotikabehandling. 

Datteren Ine hevder at moren jo ikke kjenner dem igjen lenger og at de skal følge Agnes ønsker og la være å gi antibiotika. Ektemannen er uenig. Han opplever at Agnes enda kan kjenne han igjen på gode dager og at de selvfølgelig skal gjøre alt de kan for at hun skal fortsette å leve.

Viktige spørsmål: 

  • Hvordan kan de ansatte forholde seg til pårørendes ulike synspunkter? 
  • Hvordan kan Agnes inkluderes i denne fasen av demenssykdommen, når en beslutning skal tas?
  • Hvilke faktorer bør vurderes og hva bør veie tyngst?
  • Hva er sykehjemslegens rolle i denne situasjonen?

Planlagte forhåndssamtaler

Tenk deg at du skulle ha en forhåndssamtale om dine ønsker og tanker rundt de siste dagene av ditt liv.

  • Hvem ville du at skulle være tilstede?
  • Hva ville det være viktig for deg å formidle til:
  • a) behandlende lege?
  • b) pleiepersonell? 
  • c) familie/pårørende

Spørsmål som kanskje kan hjelpe:

  • Hva er det som gjør ditt liv meningsfullt?
  • Hvis du blir alvorlig syk, hva vil du helst slippe å oppleve?
  • Hvis du tenker på det å skulle dø, hva blir du opptatt av da?
  • Hvis du får demens, hva er det viktigst andre bør vite om deg?
  • Hvis du var døende, hva ville være viktig for deg?
  • Har du noen åndelige eller eksistensielle behov som det bør tas hensyn til ved livets slutt?
  • Hvem ville du ønske at skulle snakke på vegne av deg hvis du ikke lenger var i stand til det?

Spontane forhåndssamtaler

Tenk deg at du er på vei mellom to av sykehjemmets avdelinger. I korridoren møter du Brit. Hun støtter seg litt tyngre til rullatoren enn ellers og du ser at hun er blek og har tårer i øynene. Hei, Britt. Hvordan går det med deg? sier du. Hun ser opp og svarer: Jeg så nettopp at de trillet ut en kiste fra Fløy 3.  Det oppstår en pause og så sier hun stille: Den veien skal jeg også...

Hvordan vil du fortsette samtalen?