Refleksjonsoppgaver modul B

Her har vi samlet alle refleksjonsoppgavene fra modul B.

bildestripe B9 symptomlindring

Demensforløpet

  • Hvilke utfordringer i forhold til behandling og pleie av personer med demens møter dere oftest på ditt arbeidssted?
  • Tenk på en av pasientene dine der det oppstod et vendepunkt i behandling og pleie. Hva gjorde dere? Hva ble endret? På hvilken måte ble pårørende inkludert?
måle temperatur
illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Kontinuitet, organisasjon og ledelse

  • Hvordan oppbevares pasientopplysninger på din arbeidsplass?
  • Hvilke rutiner har dere for styring og forbedring av tjenesten der du jobber? 
rullestol og hund
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Forhåndssamtale med personen med demens

Sønnen til en av pasientene dine med demens forteller at faren tidligere, mens han var kognitivt frisk, har sagt at han ikke ville «holdes i live som en grønnsak».

  • Hva tror du menes med begrepet «grønnsak»?
  • Har du hørt lignende uttrykk?
  • Hvordan ville du som helsepersonell forholde deg til et slikt utsagn

Forhåndssamtale med personen med demens

Agnes hadde forhåndssamtale med sin fastlege rette etter at hun hadde fått diagnosen demens. Ektefellen Oddvar og datteren Ine var også til stede. Agnes var klar og tydelig i sine ønsker. Et av ønskene var at når hun ikke lenger kjente igjen sine pårørende, ville hun ikke motta livsforlengende behandling som antibiotika. 

Disse opplysningene var med da Agnes flyttet på sykehjemmet der hun nå har bodd i åtte måneder. I løpet av tiden på sykehjemmet har de kognitive symptomene forverret seg og Agnes har nå en alvorlig grad av demens . Nå har hun fått en lungebetennelse og det er spørsmål om å starte intravenøs antibiotikabehandling. 

Datteren Ine hevder at moren jo ikke kjenner dem igjen lenger og at de skal følge Agnes ønsker og la være å gi antibiotika. Ektemannen er uenig. Han opplever at Agnes enda kan kjenne han igjen på gode dager og at de selvfølgelig skal gjøre alt de kan for at hun skal fortsette å leve.Hvordan kan de ansatte forholde seg til pårørendes ulike synspunkter? 

Viktige spørsmål:

  • Hvordan kan Agnes inkluderes i denne fasen av demenssykdommen, når en beslutning skal tas?
  • Hvilke faktorer bør vurderes og hva bør veie tyngst?
  • Hva er sykehjemslegens rolle i denne situasjonen?

Pasientmedvirkning og avklaring

Tenk deg at du skulle ha en forhåndssamtale om dine ønsker og tanker rundt de siste dagene av ditt liv.

  • Hvem ville du at skulle være tilstede?
  • Hva ville det være viktig for deg å formidle til:
    a) behandlende lege?
    b) pleiepersonell? 
    c) familie/pårørende

Spørsmål som kanskje kan hjelpe:

  • Hva er det som gjør ditt liv meningsfullt?
  • Hvis du blir alvorlig syk, hva vil du helst slippe å oppleve?
  • Hvis du tenker på det å skulle dø, hva blir du opptatt av da?
  • Hvis du får demens, hva er det viktigst andre bør vite om deg?
  • Hvis du var døende, hva ville være viktig for deg?
  • Har du noen åndelige eller eksistensielle behov som det bør tas hensyn til ved livets slutt?
  • Hvem ville du ønske at skulle snakke på vegne av deg hvis du ikke lenger var i stand til det?

Pasientmedvirkning og avklaring

Spontane forhåndssamtaler

Så langt i denne leksjonen har vi snakket om planlagte forhåndssamtaler, men gode samtaler om viktige temaer som livets avslutning og døden kan også oppstå spontant. Dette omtales gjerne som gylne øyeblikk som det er opp til oss som helsepersonell å gripe.

Du er på vei mellom to av sykehjemmets avdelinger. I korridoren møter du Brit. Hun støtter seg litt tyngre til rullatoren enn ellers og du ser at hun er blek og har tårer i øynene. «Hei, Brit. Hvordan går det med deg?» sier du. Hun ser opp og svarer: «Jeg så nettopp at de trillet ut en kiste fra Fløy 3.» Det oppstår en pause og så sier hun stille: «Den veien skal jeg også...»

Hvordan vil du fortsette samtalen?

Livskvalitet

  • Hva tenker du når du hører begrepet livskvalitet?
  • Hva gjør dagen til en god dag for deg?

Løytnantshjerte
Foto: Bente Wallander

Livskvalitet

Livskvalitet for enkeltmennesket

  • Hvordan tilrettelegger dere for livskvalitet for den enkelte pasient der du jobber? 
  • Hva vektlegges å din arbeidsplass? Tenk gjerne på konkrete eksempler.
Kjærlighet, erotikk og demens i Australia
Ulrika Eriksson

Psykososiale behov

  • Hvordan ville ditt nettverkskart sett ut? Hvilke personer ville du ha satt opp som dine aller nærmeste?
  • Ta for deg en av dine pasienter og skisser et nettverkskart ut fra det du vet om personens nettverk.
Foldede hender

Åndelige og eksistesielle behov ved demens

  • Tror du kultur og/eller livssyn kan ha betydning for hvordan en person forholder seg til, og lever med det å ha fått en demenssykdom?
  • Hvorfor/hvorfor ikke? Eventuelt på hvilken måte?

Å miste kontrollen
Illustrasjon: Bente Jørgensen / Miss Boo

Det å gå demens kan oppleves som å miste kontrollen. Dette kan illustreres som i dette bildet der demenssykdommen er presentert som et knippe ballonger.

Åndelige og eksistensielle behov ved demens

  • Hvordan kan jeg som fagperson hjelpe pasienten med alvorlig demens å formidle sine tanker og følelser rundt eksistensielle og åndelige spørsmål?

Samtale
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Pårørende

De fleste hovedomsorgsgivere for personer med demens er kvinner. 

  • Diskuter påstanden. Er du enig? Hvorfor er det eventuelt slik

Det sies at pårørende noen ganger bare «må stå i det og holde ut». 

  • Diskuter utfordringene som pårørende vil møte dersom dette ikke er mulig og pårørende ikke klarer mer.