Forfatter: Siren Eriksen

Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du

• ha kunnskap om hva som er hovedsymptomene ved demens
• kjenne til hvordan demens utvikler seg
• ha kunnskap om de ulike fasene demens deles inn i.
  

• Symptomene på demens vil de utvikles forskjellig fra person til person.
• Stress og samtidig somatisk sykdom kan påvirke utviklingen.
• Noen opplever depresjon, angst og psykose i forløpet.
• Demensutviklingen kan foregå over fire-fem og opp til 20 år, men mange får stilt diagnosen sent.

Når symptomene på demens starter, vil de utvikles forskjellig fra person til person. Ulikhetene skyldes først og fremst at det er forskjellige sykdommer som fører til demens, men også at personene er ulike.

Demens kan vurderes med ulike verktøy. Noen vurderer graden av demens ved å se på følgene demens sykdommen får i dagliglivet. Mens andre ser på både graden av kognitiv svikt, hvordan personen fungerer i dagliglivet og sosialt.

I dagligtale er det vanlig å snakke om at demens utvikles i tre faser: Mild, moderat, og alvorlig grad av demens.

Mild grad av demens

I dagliglivet merkes demens ofte med at det er vansker med å følge oppskrifter i matlagingen, holde orden i skuffer og skap, ivareta renslighet og hygiene eller holde orden på vekslepenger ved innkjøp. Fordi hukommelsen glipper, kan lett de samme historiene bli fortalt mange ganger.

Personlighetstrekk er vanligvis ikke endret i vesentlig grad, men karaktertrekk som tidligere ikke har vært så fremtredende, kan komme tydeligere frem.

Moderat grad av demens

Med moderat grad av demens har personen vansker med å bruke sine lærte evner til å mestre og takle situasjoner. De bringes lett ut av fatning, spesielt når de skal løse oppgaver eller ta stilling til valg, og når de opplever stress.

I denne fasen ses av og til psykotiske symptomer i form av vrangforestillinger, synshallusinasjoner og atferd som er annerledes enn tidligere. Angst, depresjon, passivitet og rastløshet er vanlig.

Alvorlig grad av demens

Alvorlig grad av demens er preget av betydelig handlingssvikt og hjelpeløshet. Personen får problemer med å kontrollere urin og avføring. Mange klarer ikke å styre sine bevegelser, slik at de har vansker med å holde et glass og føre det til munnen. Noen får balansesvikt og gangproblemer og trenger rullestol. I denne fasen er de fleste pasienter avhengige av omfattende pleie, og de fleste trenger å bo i institusjon, fordi pleiebelastningen blir mer enn personens familie kan klare.

Demensutviklingen kan deles inn i seks ulike trinn.

Ved hjelp av Berger-skalaen, en enkel kategorisering av forholdet mellom grad av demens og behov for hjelp, kan man inndele utviklingen av demens. Berger-skalaen er anvendelig og praktisk, spesielt med tanke på planlegging av omsorg fra den kommunale omsorgstjenesten.

• Trinn 1 og 2: Personen klarer seg uten hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet.
• Trinn 3: Personen har behov for omsorg i eget hjem og tilbud om dagsenter,
• Trinn 4: Personen vil ha nytte av tett og daglig oppfølging fra omsorgstjenestene.
• Trinn 5 og 6: Personen har behov for døgnkontinuerlig omsorg og pleie og har vanligvis behov for å være i institusjon.
  

Gjennom tre filmer forteller Sofie venninnen sin om da bestefar fikk demens og om hvordan sykdommen har utviklet seg.

• Engedal, K. og Haugen, P.K. (2018). DEMENS - sykdommer, diagnostikk og behandling. Tønsberg: Forlaget aldring og helse.
• Engedal, K. og Haugen, P.K. (2016). Hva er demens? I Tretteteig, S. (red.) Demensboka. Lærebok for helse-og omsorgspersonell. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, s 13-38.