Personsentrert omsorg

Forfatter: Jørn Stordalen


Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha kunnskap om hva personsentrert omsorg er.

A5 striper

Kunnskap om demens

Eldre mann ute av fokus, yngre kvinne henvender seg.  (ah-03574)
Illustrasjonsbilde: Martin Lundsvoll

Kunnskap om hjerneorganiske endringer ved demens er viktig for å kunne møte symptomer hos personer med demens.

Like viktig er kunnskap om hvordan personen opplever det å ha demens, og hvordan demenssykdommen påvirker personens hverdag og forholdet til andre.

Denne forståelsen er grunnlaget for god demensomsorg.

Teorien om personsentrert omsorg

Den engelske sosialpsykologen Tom Kitwood så en mangel på et solid teoretisk fundament for omsorgen for personer med demens. Ut fra sin kunnskap om blant annet sosialpsykologi og kommunikasjon, og sine erfaringer og observasjoner av praksis på området, utviklet han omsorgsfilosofien "personsentrert omsorg".

Dawn Brooker har videreutviklet teorien.

Teorien anbefales i flere lands nasjonale retningslinjer for demensomsorg, og er også en anbefaling i "Nasjonal faglig retningslinje om demens" i Norge.

Omsorg som løfter fram personen med demens

Kvinne viser fotoalbum til pleier (ah-02941)
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Kitwood brukte begrepet "personsentrert omsorg" for å beskrive  en omsorg som løfter fram personer med demens som fullverdige personer. Det handler om å se personen med demens som en person med følelser, rettigheter, ønsker og en livshistorie som preger personene med demens, slik som før vedkommende fikk demens.

Det er viktig for alle å bli sett som et menneske. Vi skal møte andre med anerkjennelse, respekt og tillit

Ved å bli møtt på den måten, opplever en at en er en person som er betydningsfull, at den andre tar hensyn til en og det en sier.

VIPS - et rammeverk for behandlingen

VIPS - de fire hovedelementene i personsentrert omsorg

V = Et Verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi

I = En Individuell tilnærming som vektlegger det unike i hvert menneske

P = Evnen til å forstå verden fra personens Perspektiv

S = Etablering av et støttende Sosialt miljø

Brooker sammenfattet Kitwoods beskrivelse av personsentrert omsorg i fire sentrale elementer. Disse er beskrevet som VIPS rammeverket: Verdier, individuell tilnærming, personens perspektiv og sosialt miljø.

Fokus er på de grunnleggende behovene trøst, tilhørighet, inklusjon, beskjeftigelse og identitet.

Alle elementene anses som like viktige, og må være med for at omsorgen skal være personsentrert. 

Les mer:

Kitwoods utvidede demensmodell

Den utvidede demensmodellen

N= Nevrologisk degenerative prosesser i hjernen. Fører til kognitive problemer

H= Helsetilstand. Påvirker krefter ti å kommunisere og mestre daglige utfordringer

L= Livshistorie. Tidligere opplevelser påvirker tolkning av det som skjer

P= Personlighet. Om en er utadvendt eller innadvendt påvirker reaksjoner og sinnstilstand ved demens

S= Sosialt miljø. Har størst betydning for opplevelsen avhengig av om det er et miljø som bryter ned eller et miljø som bygger opp


Utvikling av demens = N+H+L+P+S

Personsentrert omsorg for personer med demens er basert på en tilnærming hvor vi ser demens som et samspill mellom personlige, sosiale og nevrologiske faktorer. Ved å bruke den utvidede modellen forklares demens som en kombinasjon av personlighet, biografi, fysisk helse, nevrologisk svekkelse og sosial psykologi.

Kombinasjonen av faktorer som påvirker utviklingen av demens beskrives av Kitwood som en formel med flere faktorer. I denne modellen er nevrologisk svekkelse bare en av faktorene som påvirker hvordan demenssykdommen utvikler seg hos en person. De andre faktorene er personene fysiske helse, livshistorie, personlighet og i hvilken grad personen blir inkludert i fellesskapet.

Kitwood mente at demens må forstås både fra et biologisk, et psykologisk og et sosialt perspektiv.

Omsorgen har betydning for personen

Tur
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Les også:

Bytter ut medisin med omsorg (Sykepleien nr.1, 2017)

Bruk meg som en Sobril (Sykepleien nr.10, 2016)

Alle dimensjonene i den utvidede modellen for demens påvirker hvordan personen opplever det å ha demens, og de ulike dimensjonene påvirker hverandre.

Dermed blir vi som helsearbeidere en viktig del av miljøet til personen med demens. Dermed kan vi være med på å påvirke hvordan personen mestrer livet og opplever sin hverdag. 

Den omsorgen vi som helsepersonell yter, en avgjørende innflytelse på utviklingen av det enkelte mennesket med demens.

Personhood - verdsette personen med demens

"Personhood" er et sentralt begrep i Kitwoods omsorgsmodell. Det handler om hva det innebærer å være en person, hvordan en ser på menneskets verdi. Det er vanskelig å oversette til norsk, men kan forstås som "menneskeverd". En person verdsettes ofte ut fra dennes personlighet, atferd, livshistorie, ressurser og behov.

Det være en person innebærer å inngå i en relasjon, og bli verdsatt av dem en er sammen med.

Det inngår i begrepet personhood at vi er avhengige av hverandres anerkjennelse, respekt og tillit. Vi har alle behov for å være en verdsatt del av fellesskapet.


Refleksjonsoppgave

Inger har et langt liv med reindrift sammen med mannen bak seg. Hun kan norsk, men samisk er morsmålet. Nå bor hun på sykehjemmet og har Alzheimers sykdom. Hun har problemer med å huske ord, og snakker dårligere norsk enn før. Hun sitter mye for seg selv på stuen. En av pleierne som kan samisk setter seg en dag sammen med henne og snakker til henne på samisk. Inger lyser opp, men ser litt engstelig bort på de andre pasientene. Pleieren skjønner at Inger ikke tør snakke samisk. På skolen ble man innprentet at man skulle snakke norsk så alle forstår.

Hvordan kan pleierne på avdelingen til Inger ivareta alle pasienter med ulike språk som sitter på stuen til daglig?

Verdier i personsentrert omsorg

I personsentret omsorg anerkjennes ønskene og behovene til personen med demens. Som helsepersonell har vi ansvar for å legge til rette for at personen med demens kan forstå det som foregår, og gjøre det vi kan for å oppfatte hva personen ønsker.

Det er vårt ansvar som helsepersonell både å legge til rette for at personen med demens kan forstå det som foregår, og gjøre hva vi kan for å oppfatte hva personen ønsker.

Pårørende eller andre personer i pasientens nettverk, kan være gode medspillere. De kjenner ofte pasientens godt, og kan si noe om pasientens vaner og ønsker, og hva personen satte pris på tidligere.


Refleksjonsoppgave

Det er et problem for pleierne på avdelingen at Kristian ikke vil ta av seg buksene når han skal legge seg om kvelden. Det ender ofte med at pleierne blir sinte og må dra av ham buksene med makt, noe som gjør at Kristian også blir sint og fekter rundt seg.

Hvilke verdier har dere på deres arbeidsplass?

Hvordan ville dere på et fagmøte ta opp situasjonen med Kristian i caset?

Hvordan kan dere medvirke til at avdelingens verdier styrer handlingene overfor Kristian?

Grunnleggende psykologiske behov

Personsentrert omsorg innebærer å jobbe for å styrke: 

  1. Identitet - å vite hvem vi er, både kognitivt og følelsesmessig.
    Identitet er nært knyttet til fortid og livshistorie.
  2. Trøst - vennlighet som skaper trygghet, kan lindre smerte og sorg, og roe angst.
    Å gi trøst handler om ømhet og nærhet. Det er knyttet til vår evne til empati.
    Trøst kan gis gjennom fysisk berøring, ord, bevegelser og omfavnelse. Det inkluderer også fysisk kroppslig trøst som smertelindring.
  3. Tilhørighet - har noen som vi vet er glade i oss, at vi opplever å være en del av et fellesskap.
    Opplevelse av samhørighet, trygghet, omsorg og tillit.
    Behovet for tilknytning kan dekkes gjennom erkjennelse, ekthet og bekreftelse.
  4. Inklusjon - få lov til å bli med i en gruppe.
    Inklusjon handler om å være en del av eller å bli invitert inn i et sosialt fellesskap, enten fysisk eller verbalt.
    Inklusjon innebærer å føle seg som en del av en gruppe, være velkommen og akseptert.
  5. Beskjeftigelse - å delta i livet på en måte som oppleves meningsfullt.
    Beskjeftigelse innebærer å delta i aktiviteter på en meningsfullt måte .
    Beskjeftigelse er å ha makt, innflytelse og påvirkning på tilværelsen. En opplevelse av kontroll.

Ondartet sosialpsykologi

Menneskeverdet (personhood) undergraves:

  • når vi ikke tar hensyn til personens behov og rettigheter
  • når sterke følelser ignoreres og underkjennes
  • når pasienten avskjæres fra samspillet med andre

Etter observasjoner i omsorgsmiljøer beskrev Kitwood dette som "ondartet sosialpsykologi". Han mente dette ikke var bevisst, men at det likevel skjedde ofte i avdelinger med pasienter med demens. Slik ondartet sosialpsykologi blir lette en del av pleiekulturen, og sprer seg blant ansatte og overføres til nytilsatte.

Positivt personarbeid

Forekomsten av episoder med "ondartet sosialpsykologi" går ofte drastisk ned når helsepersonell blir klar over dem og lærer seg å håndtere dem. Derfor må vi bli bevisst på det og kjenne dette igjen når det skjer. Når vi vet hva vi ikke skal gjøre, kan vi velge andre handlingsalternativer.

Kitwood har beskrevet eksempler på god omsorg i det han beskriver som "positivt personarbeid". I det positive personarbeidet har vi en pleiekultur med fokus på hverdagslig samhandling og fellesskap.

Referanseliste

Brooker D (2013). Personsentrert demensomsorg: veien til bedre tjenester. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse

Kitwood T, Høeg D & Johnsen N (1999). En revurdering av demens: personen kommer i første række. Fredrikshavn: Dafolo

Mjørud M, Engedal K & Røsvik J (2013). Demensomsorgens ABC: miljøbehandling: studiehefte 1. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse

Rokstad A-M M (2014). Se hvem jeg er! Personsentrert omsorg ved demens. Oslo: Universitetesforlaget 

Tretteteig S & Røsvik J (2016). Personsentret omsorg. I: Tretteteig S (red). Demensboka. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse, s. 227-239

Quiz

Hva er personsentrert omsorg?

Beskriv de fire bokstavene i VIPS-rammeverket.

Hva er miljøbehandling (i demensomsorgen)?

Hva er pleierens rolle i miljøbehandlingen?