Døden og tiden etter

Forfattere:
Ellen Karine Grov, Lisbeth Thoresen, Vera Nordhagen, Ann Karin Johannesen og Siren Eriksen


Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha:

  • kunnskap om ulike ritualer og tradisjoner ved døden
  • kunnskap om oppfølging av pårørende, andre beboere og personalet etter at en pasient dør
bildestripe C 5 etter døden

Ved livets slutt

Døden er noe den enkelte til sist må møte alene, men ingen skal dø alene om de ikke ønsker det. Å oppleve at man ikke er forlatt er viktig for mange når det nærmer seg livets slutt. En person med demens må ofte fysisk kjenne, se og høre at hun ikke er alene i rommet.

Ritualer kan bidra til å skape trygghet i situasjonen. Ritualer er kulturelle fenomener som vil kunne variere med lokalsamfunn, familier eller tros-/livssynssamfunn.

Forhåndssamtalen gir oversikt over rutiner og tradisjoner

Samtale
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Det er viktig at en i forhåndssamtalen har snakket om tradisjoner og ritualer som er viktig for pasienten og de pårørende i møte med døden. Dette skaper både en trygghet for pasient/pårørende, men også for personalet.

Det kan for eksempel være tradisjoner og ritualer knyttet til kulturell bakgrunn, religion eller familietradisjon.  

Ritualer og tradisjoner

MUSLIMSKE TRADISJONER

  • Familiens tilstedeværelse og åndelige støtte vil være viktig
  • Familien kan lese fra Koranen eller si trosbekjennelsen
  • Familiens tilgivelse er viktig
  • Imam kan tilkalles
  • Det kan være viktig at pasienten ligger vendt mot Mekka

KRISTNE TRADISJONER

  • Synge eller spille salmer og sanger
  • Lese fra bibelen
  • En pleier, en pårørende eller prest ber og gir velsignelse
  • Gi nattverd
  • Gi siste olje (katolikker)

Ritualer og tradisjoner når pasienten ikke har et religiøst livssyn

lys og blomst på bord
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Pasienter med et ikke-religiøst (sekulært) livssyn og deres familier har også ønsker og behov for ritualer ved livets slutt som for eksempel:

  • en hånd å holde i
  • sang/musikk
  • lys
  • blomster

Ritualer og tradisjoner når pasienten har samisk bakgrunn

Direkte oppfordring om å snakke om at livet går mot slutten kan oppleves krenkende for personer om tidligere i livet har hatt en mer indirekte kommunikasjonsform. Dette gjelder mange med samisk bakgrunn.

Enkelte personer med samisk bakgrunn kan unnlate å snakke om lidelser fordi de er redd for at lidelsen forverres om en deler opplevelsen med andre. Noen hevder at samer ikke snakker om helse og sykdom.

Det finnes ulike lokale, eldre skikker som å ikke se den døde rett i ansiktet, men fra føttene og oppover, tenne lys ved dødsfallet for å beskytte seg mot onde ånder eller å legge en salmebok under hodet til avdøde dersom pårørende er usikre på den dødes gudstro. Mange eldre samer kan fortsatt ha et forhold til disse gamle skikkene.

Refleksjonsoppgave

Hvordan det kan legges til rette for ritualer knyttet til dødsfall som ivaretar individuelle, kulturelle og lokale forskjeller?

De siste timene

De siste timene av pasientens liv kan ofte være preget av at pårørende er slitne. De kan ha fått lite søvn den siste tiden, noen blir litt utålmodige, andre er engstelige for det endelige som skal skje.

Et demensforløp kan være utfordrende for pårørende. Noen kan oppleve at de mistet sin ektefelle, mor eller far gradvis over tid eller for lenge siden. Noen har vært nær personen med demens i hele forløpet mens andre av ulike årsaker ikke har det. Tristhet eller vemod kan derfor ofte være blandet med andre følelser som lettelse, takknemlighet, skyldfølelse eller engstelse.

CASE: Agnes dør

Ved halv firetiden neste natt går nattevakt Lars inn for å se til Agnes og hennes pårørende. Det er Oddvar som sitter der alene denne natten. Lars hører at respirasjonen har endret seg siden han var her for en time siden. Det er lange pauser mellom hvert åndedrag og Agnes puster svakere. Lars observerer et drag over ansiktet som han ikke har sett hos Agnes før. Han kjenner på føttene hennes og begge er kalde og hvite. Han ser også at fingrene er blitt blålige. Det er ikke mulig å få kontakt med Agnes. Han ser rolig på Oddvar, og spør om han har sett noen endring i Agnes sin tilstand siste timen. «Ja, hun har hatt lange pustestopp og jeg har trodd hun skulle dø flere ganger , svarer han» Lars spør Oddvar om de skal vekke døtrene, og Oddvar nikker. Døtrene kommer raskt og kort tid etter at de har satt seg ned ved Agnes sin seng, opphører pusten hennes. Lars ser på klokken sin. Den er 04:04.

Etter at personen er død

tre lys
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Etter at personen er død vil personalet som regel rydde vekk utstyr på nattbordet. Det tennes ofte lys.
Vi skal være til stede for pårørende i denne fasen, om de ønsker det. Mange vil imidlertid gjerne være alene med den døde. De pårørende må få ha sitt eget tempo i denne fasen. Det er viktig å huske at pårørende reagerer forskjellig, kanskje spesielt ved et langt forløp som en demenssyk ofte har.

[video som erstatter tekst?]

CASE: Godt å kjenne at det ble en god avslutning

Helga skjønner det i det Lars kommer inn på fellesrommet for å gi morgenrapport. «Når døde hun?» spør Helga. «Klokka fire. Det var rolig både før og etter. Oddvar og jentene var der alle sammen. Oda hadde det vanskelig etterpå, men Anne tok seg av henne. De gikk hjem ved 5-tiden, men kommer tilbake utpå dagen i dag. Jeg har ikke rukket å stelle. Det henger en hvit bluse der inne som hun skal ha på seg. De skulle kontakte begravelsesbyrået.» Helga er tankefull: «Jeg ble så glad i Agnes og familien hennes, «sier hun. «10 måneder fikk hun her hos oss. Det gikk jammen fort.» De fortsetter å snakke litt om Agnes. Små episoder fra tiden hun var i avdelingen. Før han går i garderoben for å skifte sier Lars: «Det er godt å kjenne på at det ble en god avslutning for henne. Oddvar og døtrene var veldig takknemlige for det.»

Personalet

møte vaktrom
illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Personer med demens bor i gjennomsnitt 7 måneder på sykehjem. Noen er der kort tid, for andre er det deres hjem over mange år. Personalet blir ofte godt kjent med både personen med demens og de pårørende og kan utvikle en sterk relasjon.

Når personen med demens dør er det ikke så rart om personalet også opplever det som trist og rart. Helsepersonell på sykehjem mister ofte ikke bare en pasient, men også deres pårørende. 

Det er stor rift om sykehjemsplassene. Derfor vil det ofte gå kort tid fra en person er død til en ny pasient flytter inn på samme rom. Og personalet  må raskt gå inn i en ny rolle overfor en ny person. Dette kan være svært utfordrende.

Det bør settes av tid slik at personalet får snakket sammen og evaluert oppfølging, pleie og behandling gitt til døende pasienter 

Stell av personen som er død

Det er viktig å sikre et verdig siste stell og korrekte rutiner rundt dødsfall.

Prosedyre ved stell av døde (Helsebiblioteket)

Pårørende kan ofte være med på å velge de klærne personen skal ha på seg etter døden
Noen pårørende ønsker at det tennes lys, men andre ikke ønsker det.
Noen pårørende ønsker ikke å se personen etter at han eller hun er død, mens det for andre er naturlig og viktig å være med på det siste stellet.

[video?] linker??

CASE:Agnes stelles

Etter at lege Eva har vært innom Agnes rom for å lytte på henne og konstatere at hun er død, tar Helga med seg sykepleierstudent Ingrid inn for å stelle Agnes. Ingrid har aldri vært med på det før og er både spent og litt engstelig. Rolig forklarer Helga Ingrid hva de skal gjøre og hvorfor. Sammen går de inn i rommet der Agnes ligger. Helga går bort og stryker Agnes varmt over det kalde kinnet. Hun snakker til Agnes og forteller hva hun gjør mens de varsomt vasker og steller henne. De rydder rommet for unødvendige saker. «Det skal også se pent ut. Estetikk er viktig når noen dør, «forklarer Helga. Etterpå ligger Agnes der i den fine, hvite blusen sin. Hun ser fredfull ut. Ingrid og Helga blir stående litt. «Hvorfor snakket du til Agnes og forklarte hva du gjorde? Hun kan jo ikke høre det lenger, «spør Ingrid. «Det er min måte å vise respekt på. Behandle henne med verdighet. Dette er hennes aller siste stell og kanskje siste gang et annet menneske rører ved kroppen hennes.» Helga fortsetter:» Det å stelle en som er død blir aldri en vane. Det er ikke bare en død kropp, det er en person. Agnes hadde levd et langt liv før hun kom hit til oss. Hun hadde både gode og dårlige dager her og hun var avhengig av oss. Vi ble kjent med både henne og familien hennes. Og vi ble glad i dem. Jeg er ordentlig lei meg i dag, jeg. Men det var godt at hun fikk slippe nå.»

Pårørende

Mange ektefeller eller partnere følger tett opp sine pårørende med demens som flytter på sykehjem. De kommer kanskje på besøk hver dag og har det som et viktig punkt på sin dagsplan. Personalet, de andre pasientene og deres pårørende blir en del av nettverket og deres sosiale relasjoner.

Når personen med demens dør mister pårørende ikke bare sin partner eller ektefelle, men en stor del av sitt sosiale nettverk. De har derfor ikke bare ett tap, men flere samtidig. Mange tidligere ektefeller og partnere jobber som frivillige på sykehjem rundt om i landet.  Frivillighetsarbeidet kan være ned på å opprettholde et sosialt nettverk.

Det er naturlig å invitere pårørende til en ettersamtale for å snakke om hvordan de opplevde den siste tiden med sin kjære og hvordan det går med dem nå.

CASE: Oddvar

Oddvar har ringt for å sjekke at Helga er på vakt. Det er gått ti dager etter begravelsen til Agnes og nå står han plutselig her midt i dagligstua med en stor eske i hendene. Han får en god klem av alle som er på vakt, og Helga får esken. Det er en bløtkake med marsipanlokk og bringebær. «Agnes sin favoritt. Nok til alle sammen,» sier Oddvar med tårer i øynene. På kortet står det: «Til englene. Tusen takk for alt dere gjorde for Agnes og oss!» Det er undertegnet med Oddvar og døtrenes navn. «Det var en fin begravelse dere laget for henne, « sier Helga. «Det var så fint at dere kom. Hun ville satt pris på det, «sier Oddvar.

En av beboerne, Ella, reiser seg fra sofaen. Hun ser først på Oddvar, så på Helga med spørrende øyne. «Oddvar kommer med kake til oss. Husker du at jeg fortalte deg at Agnes er død?» Med litt ustøe skritt går Ella bort til Oddvar. Hun rekker fram sin høyre hånd og sier høytidelig:  «Kondolerer. Agnes var en god dame. Jeg savner henne.»

De andre beboerne

Selv om de kanskje har langtkommet demens kan også de andre beboerne reagere følelsesmessig på at noen dør og blir borte fra avdelingen. Når de lever sammen over tid kan mange føle en tilknytning til dem de bor sammen med og også til deres pårørende. En sykehjemsavdeling/ et sykehjem er som et eget lite samfunn.

Det er viktig å være oppmerksom på følelser og reaksjoner til de andre beboerne på avdelingen når en beboer dør.   

Refleksjonsoppgave

  • Hva gjør dere på din arbeidsplass når personer er døende og når de dør?
  • Har dere skriftlige rutiner eller måter dere pleier å gjøre det på?
  • Gjør dere noe spesielt i forhold til de andre beboerne når noen dør?
  • Inviterer dere pårørende til ettersamtale?
  • Har helsepersonell en evaluering etter at noen er døde?

Referanseliste