Symptomlindring

Forfattere: Ann Karin Johannesen og Siren Eriksen


Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du:

  • ha kunnskap om ulike typer symptomer som kan oppstå ved demenssykdom
  • vite noe om hvilke elementer som spiller inn og hvordan vi kan kartlegge symptomer hos personer med demens
bildestripe B9 symptomlindring

Symptomlindring og livskvalitet

Symptomlindring er vesentlig for å oppleve livskvalitet. Symptomlindring og livskvalitet er to viktige elementer i palliasjon. I dette undervisningsopplegget har vi valgt å dele dem i to temaer, men i virkeligheten vil de være overlappende.

Med symptomer mener vi tegn som  personen tolker som ubehag.

klesklyper
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Symptomene kan være:

  • fysiske
  • psykiske
  • sosiale
  • åndelige/eksistensielle

Symptomer er mangfoldig

Symptomer kan være:

  • smerte
  • kvalme
  • obstipasjon
  • kløe
  • halsbrann
  • tungpustethet
  • tretthet og utmattelse
  • døsighet og slapphet
  • nedstemthet
  • uro og angst

Det er ikke alltid samsvar mellom symptomer og atferd

Det er viktig å være oppmerksom på at symptomer kan komme til uttrykk på ulike måter. Spesielt gjelder dette personer med demens. Agitasjon, apati, eller uro kan være uttrykk for andre symptomer som smerte, obstipasjon, tørste eller kvalme.

Angst
Foto: Martin Lundsvoll

Viktig å kjenne personen

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være vanskelig å avdekke hvilke symptomer som ligger bak ulik atferd. Det vil være viktig å ha så god kjennskap til personens bakgrunn som mulig. Ikke bare den medisinske anamnesen, men også naturlige variasjoner i forhold til helse:

  • Fysisk: Har han tidligere hatt gjentagende problemer med mage-tarmsystemet eller urinveiene, har han kjente leddplager, eller har hun hatt utfordringer i forhold til å ta til seg næring?
  • Psykisk: Har hun hatt gjentagende episoder med nedstemthet eller depresjon, har han slitt med engstelse eller hjertebank, eller har hun vært utsatt for vold eller overgrep?

De vanligste fysiske symptomene

Her kommer en film om fysiske symptomer og forlsag til kartleggingsverktøy 

Geir Selbæk  er psykiater og forskningssjef i Aldring og helse.

Her forteller han om de vanligste fysiske symptomene ved demens når sykdommen utvikler seg og nevner forslag til kartleggingsverktøy.

De vanligste nevropsykiatriske symptomene

På de to følgende filmene forklarer psykiater og forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse om henholdsvis de vanligst psykiske og de vanligste  atferdsmessige symptomene ved demens når sykdommen utvikler seg.

Opplevelsene til personer til demens

kirkegård gravstøttet
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Mange personer med demens er oppmerksom på endringene som skjer i dem og med dem. Mange opplever også at personene rundt dem endrer seg, de opplever å bli avhengig av andre, de kan oppleve seg som en byrde eller at de blir behandlet som et barn.

Mange opplever tap når de får en demenssykdommen. Det kan være tap av funksjon, status og rolle eller at de opplever det som en trussel å måttet flytte fra eget hjem og inn på sykehjem. I tillegg er de fleste personer med demens gamle og kan oppleve andre tap som at ektefelle eller gode venner dør.

Når atferd blir utfordrende

For å kunne forebygge og møte utfordrende atferd hos personer med demens, må vi prøve å forstå hvorfor denne atferden oppstår. Årsakene kan virke inn hver for seg eller sammen. Vi kan forstå utfordrende atferd som

  1. en reaksjon på at personens behov ikke møtes,
  2. en lært sammenheng, det vil si noe en gjør fordi en vet av erfaring at atferden utløser en reaksjon i omgivelsene, og/eller
  3. en reaksjon på stress og angst som oppstår når kravene i omgivelsene blir for høye 


Du kan lese mer her:

Selbæk G (2005). Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 11(125), 1500-2 http://tidsskriftet.no/2005/06/tema-sykehjemsmedisin/atferdsforstyrrelser-og-psykiske-symptomer-ved-demens

Rokstad AMM & Smebye KL (2009a). Personer med demens : Møte og samhandling. Oslo: Akribe.

Tretteteig S (2016). Å forstå utfordrende atferd hos personer med demens I Trettteig S (red) Demensboka. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse

The Lancet commition: Demens - forebygging, behandling og omsorg(norsk versjon, pdf)

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Atferd og symptomer

Avdelingen med nummer
Illustrasjon: Bente Jørgensen/Miss Boo

Klikk på nummeret for hvert rom under for å få opp mer informasjon

Kultur

kvinne leser i koranen
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Kulturell bakgrunn, religion eller eksistensielt ståsted, interesser eller sosiale forhold kan også påvirke hvordan  symptomer kommer til uttrykk. Det er derfor viktig å kjenne historien til personen med demens. Her kan familie og venner ofte gi viktig informasjon om personen ikke er i stand til å gi uttrykk for det selv. 

Observasjon og kartlegging

Når demenssykdommen utvikler seg blir observasjon mer og mer viktig for at vi som helsepersonell skal kunne avdekke symptomer.

Kartleggingsverktøy gir oss konkrete målepunkter og hjelper oss til å innhente informasjon på en systematisk måte og målbar måte. Et kartleggingsverktøy, enten det er for smerte, depresjonssymptomer eller livskvalitet, må alltid settes sammen med den kjennskapen vi som helsepersonell har til personen og hans / hennes historie.

Det finnes mange kartleggingsverktøy som kan benyttes for personer med demens. Noen forutsetter at personen selv kan svare, men de fleste fylles ut av pårørende eller helsepersonell. De vanligste problemstillingene som kan kartlegges ved hjelp av skjemaer er smerte, livskvalitet, delirium, depresjon, angst eller nevropsykiatriske symptomer. 

Aktuelle kartleggingsverktøy

Kartlegging og aktuelle verktøy:

AGITASJON:  Cohen-MansfieldsAgitation Inventory (pdf)

SMERTER: MOBID-2 smertekartlegging. Fylles ut av helsepersonell

SMERTER: DOLOPLUS-2, Observasjonsbasert smerteskala for eldre. Fylles ut av helsepersonell

LIVSKVALITET: QUALID, livskvalitetsskala ved langtkommet demens. (pdf) Fylles ut av pårørende/helsepersonell

LIVSKVALITET: QOL-AD, livskvalitetsskala. Fylles ut av personen med demens og/eller pårørende/helsepersonell

DELIRIUM: CAM (Confusion Assessment Method). Fylles ut av helsepersonell

DEPRESJON: Cornell-skala for depresjon. (pdf) Fylles ut av pårørende/helsepersonell

DEPRESJON: GDS, Geriatrisk depresjonsskala. (pdf) Selvutfylling

DEPRESJON: HADS (Hospital Anxiety and Depression Scale-D). Selvutfylling

ANGST: RAID-N Rating Anxiety In Dementia - norsk versjon (PDF). Fylles ut av personen med demens og/eller pårørende/helsepersonell

ANGST: HADS  (Hospital Anxiety and Depression Scale-A). Selvutfylling

NEVROSPYKIATRISKE SYMPTOMER:   NPI-Q (Neuropsychiatric Inventory). (pdf) Fylles ut av pårørende/helsepersonell

Referanseliste

Cohen-Mansfield J (2001). Nonpharmacologic interventions for inappropriate behaviors in dementia: a review, summary, and critique. Am J Geriatr Psychiatry, 9(4), 361-381.

Huurnink, A & Faksvåg Haugen, D (2016) Palliasjon til personer med demens I Kaasa, S & Loge, JH (red) Palliasjon. Nordisk lærebok. Oslo: Gydendal Norsk Forlag

Nygaard HA (2003). Atferdsmessige, psykologiske og psykiatriske symptomer (APSD) hos personer med demens. I:  TB Wyller & K Engedal (Eds.), Aldring og hjernesykdommer (s. 171-185). Oslo: Akribe.

Rokstad AMM & Smebye KL (2009a). Personer med demens : Møte og samhandling. Oslo: Akribe.

Selbaek G, Engedal K, Benth JS & Bergh S (2014). The course of neuropsychiatric symptoms in nursing-home patients with dementia over a 53-month follow-up period. Int Psychogeriatr, 26(1), 81-91.

Selbæk G (2005). Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Tidsskrift for Den norske lægeforening, artikkel, 3.

Snoek JE & Engedal K (2008). Psykiatri : Kunnskap - Forståelse - Utfordringer. Oslo: Akribe.

Tretteteig S (2016). Å forstå utfordrende atferd hos personer med demens I Trettteig S (red) Demensboka. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse

Tretteteig S & Thorsen K (2011). Livskvalitet for personer med demenssykdom sett i et livsløpsperspektiv. En narrativ tilnærming basert på pårørendes fortellinger. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 7(2), 39-61.

Quiz - velg flere svar der det er flere riktige

Velg riktig påstand

Velg riktig påstand - Tiltak for å forebygge apati

Kartleggingsverktøy - velg riktig påstand

Smerte - velg riktig påstand (flere svar kan være rett)