Smerte

Forfatter: Ann Karin Johannesen


Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha kunnskap om hva: 

  • smerte er, smerteatferd hos personer med demens og hvordan smerte kan vurderes hos denne gruppen.                         
  • nevropsykiatriske symptomer er, nevropsykiatriske symptomer hos personer med demens og hvordan nevropsykiatriske symptomer kan vurderes hos denne gruppen.
  • psykiske symptomer er, psykiske symptomer hos personer med demens og hvordan psykiske symptomer kan vurderes hos denne gruppen.
bildestripe B10 smerter

Hva er smerte?

Reidun Karin Sandvik er sykepleier og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Hun forteller hva smerte er.

Ulike definisjoner av smerte

«Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med faktisk eller potensiell vevsødeleggelse eller som beskrives som dette». (Merkey & Bogduk, 1994).

«Smerte er det som personen sier at det er og den eksisterer når personen som opplever smerte, sier at han har smerte». (McCaffery & Beebe, 1996).

Opplevelse og sanseinntrykk

Smerte består både av en opplevelse og et sanseinntrykk, og er vanskelig å definere eksakt. Smerte innebærer en opplevelse av noe ubehagelig.

Opplevelsen henger sammen med sanseinntrykk som forteller om en påvirkning på kroppen. Sanseinntrykket bearbeides i sentralnervesystemet og er påvirket av det psykiske, sosiale, eksistensielle og tidligere opplevelser.

For å diagnostisere smerten og behandle pasienten med smerter må vi ha kunnskap om de patofysiologiske mekanismene som ligger bak oppfattelsen og opplevelsen. Smerteopplevelsen er altså et resultat av aktivitet i hjernen som oppstår ved ulike påvirkninger. Derfor er det avgjørende om smerten skyldes en vevsskade, en sykdom eller skade på nervesystemet, en overfølsomhet i nervesystemet eller psykologiske forhold. Det kan også være en kombinasjon av disse.

Vi skiller også mellom akutte, kortvarige smerter og langvarige, kroniske smerter.

rullestol og hund
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Smerte hos personer med demens

Årsaken til smerter kan være mange; for eksempel muskel- og skjelettplager, kreft, nervesmerter eller sår. Grunnen til at pasienter med demens ikke melder fra om smerte, kan være at pasienten mangler språk eller evne til å kommunisere. Helsepersonell må lære seg å lese pasienten for å kunne gi nødvendig trygghet og behandling. Dersom pasienten får en akutt atferdsendring må faktorer som angst og smerte også vurderes. Vurdering av smerte er selve nøkkelen for rett behandling. Evnen til å uttrykke smerte er redusert hos pasienter med demens.

Smerteatferd

"Pasienter med alvorlig svikt står i fare for å få undervurdert og underbehandlet smerte, og krever særskilt evaluering" (Wyller, 2012, s.89)

Mangelfull behandling av smerte får konsekvenser for pasienten som vi som helsepersonell må forholde oss til og hjelpe å lindre.
Økning i atferdssymptomer, søvnforstyrrelser  og reduksjon i livskvalitet, ernæring og sosiale aktiviteter kan skyldes smerte.
Nevropsykiatriske symptomer som depresjon og apati kan forverres ved ubehandlet smerte. Ubehandlet smerte kan føre til atferds- og nevropsykiatriske symptomer.

  • Ca 60 % av sykehjemspasienter har smerte
  • 84 % av personene som bor på sykehjem har demens
  • 84 % av av personene som bor på sykehjem har nevropsykiatiske symptomer
  • 70% av sykehjemspasienter har atferdsproblemer 

Smerteatferd og demensatferd

Smerteatferd kan ligne på demensatferd og det antas at smerte er en trigger for atferdsproblemer. Hvorfor personer med demens endrer atferd, døgnrytme eller får depresjon er usikkert. Men man antar at signalstoffer i hjernen, fysiske sykdommer eller medikamenter har betydning for den endrede atferden.

Det er også vanskelig å skille mellom typisk smerteatferd og psykiske symptomer som er relatert til demens. Personer med kognitiv svikt som er utsatt for langvarig smerte, forholder seg ofte i ro for å unngå smerte.

Hovedutfordringen er at typisk smerteatferd kan ligne på demensatferd, noe som kan føre til at personer med demens får medikamenter eller antidepressiva istedenfor smertestillende.

Smerteatferd

"Hans har demens og bor på sykehjem. Hans vandrer mye i gangene og kan i perioder være vanskelig å få kontakt med. Han er sint og avvisende og har et fortvilet uttrykk i ansiktet. Har han smerter, eller er atferden på grunn av hans manglende forståelse for at han må være på sykehjemmet?» (Husebø, 2009, s. 489

Referanseliste

Husebo BS & Husebo SB (2004). Ethical end-of-life decision making in nursing homes. Tidsskr Nor Laegeforen, 124(22), 2926-7.

Husebø BS & Husebø SB (2005). Sykehjemmene som arena for terminal omsorg – hvordan gjør vi det i praksis? Tidsskr Nor Laegeforen, 10, 1352-4.

Husebo BS, Strand LI, Moe-Nilssen R, Husebo SB & Ljunggren AE (2010). Pain in older persons with severe dementia. Psychometric properties of the Mobilization-Observation-Behaviour-Intensity-Dementia (MOBID-2) Pain Scale in a clinical setting. Scand J Caring Sci, 24, 380-91.

Husebo BS, Ballard C, Sandvik R, Nilsen OB & Aarsland D (2011). Efficacy of treating pain to reduce behavioural disturbances in residents of nursing homes with dementia: cluster randomised clinical trial. BMJ, 343, 1-10.

Husebo BS, Ballard C, Fritze F, Sandvik RK & Aarsland D (2014). Efficacy of pain treatment on mood syndrome in patients with dementia: a randomized clinical trial. Int J Geriatr Psychiatry, 29(8), 928-836.

Kaasa J og Loge JH (red.) (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk

McCaffery, M., & Beebe, A. (1996). Smerter: lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 

Merkey & Bogduk (1994). Classification of Chronic Pain: Descriptions of Chronic Pain Syndromes and Definitions of Pain Terms. Michigan: University of Michigan, 2. ed. 

Sandvik RK, Selbaek G, Seifert R, Aarsland, D, Ballard C, Corbett A & Husebo BS (2014). Impact of a stepwise protocol for treating pain on pain intensity in nursing home patients with dementia: A cluster randomized trial. Eur J Pain, 2014 Nov; 18(10): 1490–1500 

Wyller TB (2012). Geriatri. En medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal