Forfatter: Jørn Stordalen og Siren Eriksen

Etter å ha gått gjennom denne leksjonen skal du ha

• kunnskap om sentrale lover, forskrifter og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere; for de kommunale helse- og omsorgstjenestene
• kjennskap til hva som er dine og ledelsens plikter ved planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenester til personer med demens
  

Når du arbeider i helse- og omsorgstjenesten i kommunen må du kjenne til kravene som styrer tjenestene. Noen krav stilles direkte til virksomheten, altså til kommunen som leder av helse- og omsorgstjenestene, mens andre krav stilles til deg som ansatt.

Alle ansatte er forpliktet til å følge opp kommunens rutiner og prosedyrer, og handle i samsvar med lover og forskrifter som gjelder for helse- og omsorgstjenestene. Det er også viktig å kjenne til de offentlige retningslinjer og veiledningene som finnes innen arbeidsfeltet.

I denne leksjonen vil vi gi deg en oversikt over de lover, forskrifter, veiledningene og retningslinjer som finnes innen demensfeltet og hovedinnholdet i dem. Dersom det er spesielle ting du tenker at du burde kunne mer om, oppfordrer vi deg til å gå til originaldokumentet.

Helselovene skal bidra til sikkerhet for den enkelte pasient og bruker, samt kvalitet i helsetjenesten. Flere lover er aktuelle for helsepersonell som jobber i kommunen med pasienter/brukere med demens

• lov om kommunal helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven)
  
• lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)
  
• lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven)
  
• lov om vergemål (Vergemålsloven)
  
• lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven)
  

Du finner de aktuelle lovene her: www.lovdata.no

Forsvarlighetskravet er et ansvar på systemnivå. Det betyr at tjenestene kommunen tilbyr må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang, slik at den enkelte pasient/bruker får et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Dette omfatter blant annet krav til kompetanse, tilstrekkelig rapporteringssystem, opplæring og tilgjengelig utstyr og personell.

Så lenge kommunen tilbyr nødvendige og forsvarlige tjenester, er det i utgangspunktet opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan de ønsker å organisere sitt tjenestetilbud. Forhold som størrelse på kommunen, geografi, økonomi og tilgjengelig personell kan påvirke organisering av konkrete tjenestetilbud.

Faglig forsvarlighet er også den enkelte ansattes ansvar. Fra deg som er helsepersonell kreves det blant annet at du er kvalifisert til jobben du skal utføre, og at du ikke går inn i situasjoner som du ikke er kvalifisert til å håndtere. Alle som jobber i helsetjenesten har en selvstendig plikt til å sørge for at det arbeidet de gjør er forsvarlig, men det vil likevel kreves betydelig mer av en sykepleier enn en helsefagarbeider. Ufaglært personell vil som regel ha rollen som det helsepersonelloven § 5 kaller for "medhjelpere". Medhjelpere er underlagt helsepersonells tilsyn.

Du har ansvar for å ikke påta deg oppgaver du ikke er kvalifisert for. Det stilles krav om at du holder deg faglig oppdatert innen ditt felt og arbeidsgiver plikter å legge til rette for at du kan holde deg faglig oppdatert.

Les mer om faglig forsvarlighet her: Helsepersonelloven

Den enkelte ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt en omfattende taushetsplikt. Taushetsplikten skal ivareta pasientens personvern og integritet, og sikre befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten.

Taushetsplikten omfatter selve pasientforholdet, opplysninger du som ansatt får av pasientene og andre forhold ved pasientene som du blir kjent med. Den omfatter både helsepersonells plikt til å tie og til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Helsepersonell har som hovedregel, taushetsplikt overfor politiet og skal ikke utlevere opplysninger til bruk i etterforskning uten pasientens samtykke.

Alle som yter helsehjelp har plikt til å dokumentere den helsehjelp som gis innenfor sitt ansvarsområde i en journal. Pasientjournalen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, samt opplysninger om pasientens nærmeste pårørende. Dersom pasienten motsetter seg helsehjelp, skal eventuelle vedtak om tvang og samtykkekompetanse også dokumenteres.

Fylkesmannen kan be om innsyn i journaler og annen dokumentasjon ved behandling av klagesaker eller ved tilsyn. Om pasienten eller pårørende klager på for eksempel manglende drikkelister eller mangelfull oppfølging og behandling av et fall, kan det opprettes tilsynssak fra Fylkesmannen. Det helsepersonell skriver i pasientjournalen kan være svært avgjørende for utfallet av en klagesak.

Sykehjemsforskriften beskriver hva kommunen er forpliktet til å tilby av tjenester på sykehjem og i heldøgns omsorg. Disse boformene skal ha tilknyttet en administrativ leder og personell som sikrer nødvendig omsorg og bistand. Boformen skal ha et funksjonelt tilpasset fysisk miljø hvor alle har tilgang til fellesareal, mulighet for aktiviteter og kan motta besøk. Forskriften beskriver også pasientenes og pårørendes rettigheter til å klage til Fylkesmannen.

Les mer om kommunens forpliktelser: Sykehjemsforskriften

Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Kommunen plikter å utarbeide prosedyrer som skal sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenesten får tilfredsstilt grunnleggende behov.

Verdighetsgarantien er en kortfattet forskrift med tre paragrafer rettet mot eldreomsorgen. Den skal sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges slik at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Verdighetsgarantien aktualiserer prinsippene for personsentrert omsorg.

Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt.

For å sikre forsvarlig drift er kommunen pålagt å etablere styringssystem som skal sikre at planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av aktiviteter er i samsvar med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet har i samarbeid med et bredt fag- og kunnskapsmiljø, utviklet Nasjonal faglig retningslinje om demens. Retningslinjene skal være til faglig støtte for helse- og omsorgspersonell, tjenestemottakere, pårørende og ledelse på administrativt og politisk nivå i helse- og omsorgstjenesten. Anbefalingene er ikke rettslig bindende, men retningsgivende for ønskede og anbefalte tiltak. Dette betyr at helsetjenestene må forholde seg til Helsedirektoratets anbefalinger i sitt tjenestetilbud.

Retningslinjen har en egen del om palliasjon til personer med demens.

I 2017 presenterte Helse- og omsorgsdepartementet rapporten NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, en gjennomgang og vurdering av dagens palliative tilbud i Norge. Rapporten inneholder foreslått tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid innenfor palliasjonsfeltet.

Du kan lese mer her: NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie (Sykehjemsforskriften)

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om pasientjournal

Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene (Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene)

Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

Lov om vergemål (vergemålsloven)

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Helsedirektoratet (2017) Nasjonal faglig retningslinje demens

NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Verdighetsgarantien