Kontinuitet, organisasjon og ledelse

Forfatter: Jørn Stordalen og Siren Eriksen

Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha:

  • kunnskap om sentrale lover, forskrifter og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, som gjelder for kommunale helse- og omsorgstjenester
  • kjennskap til hva som er dine og ledelsens plikter ved planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av helse- og omsorgstjenester til personer med demens


bildestripe B2 kontinuitet, organisasjon og ledelse

Krav til deg, krav til virksomheten

Når du arbeider i helse- og omsorgstjenesten i kommunen må du kjenne til kravene som styrer tjenestene. Noen krav stilles direkte til virksomheten, altså til kommunen som leder av helse- og omsorgstjenestene, mens andre krav stilles til deg som ansatt.

Alle ansatte er forpliktet til å følge opp kommunens rutiner og prosedyrer, og handle i samsvar med lover og forskrifter som gjelder for helse- og omsorgstjenestene. Det er også viktig å kjenne til de offentlige retningslinjer og veiledere som finnes innen arbeidsfeltet.

I denne leksjonen vil vi gi deg en oversikt over de lover, forskrifter, veileder og retningslinjer som finnes innen demensfeltet og hovedinnholdet i dem. Dersom det er spesielle ting du tenker at du burde kunne mer om, oppfordrer vi deg til å gå til originaldokumentet.


Kvinne viser fotoalbum til pleier (ah-02941)
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Helselovene

Helselovene skal bidra til sikkerhet for den enkelte pasient og bruker, samt kvalitet i helsetjenesten. Flere lover er aktuelle for helsepersonell som jobber i kommunen med pasienter/brukere med demens:

  • Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester (Helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)
  • Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven)
  • Lov om vergemål (Vergemålsloven)
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven)

Du finner de aktuelle lovene her: www.lovdata.no

Forsvarlige helsetjenester

Forsvarlighetskravet er et ansvar på systemnivå. Det betyr at tjenestene kommunen tilbyr må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang, slik at den enkelte pasient/bruker får et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud. Dette omfatter blant annet krav til kompetanse, tilstrekkelig rapporteringssystem, opplæring og tilgjengelig utstyr og personell.

Så lenge kommunen tilbyr nødvendig og forsvarlige tjenester, er det i utgangspunktet opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan de ønsker å organisere sitt tjenestetilbud. Forhold som størrelse på kommunen, geografi, økonomi og tilgjengelig personell kan påvirke organisering av konkrete tjenestetilbud.

Den enkelte pasient/bruker har ikke rett til å kreve konkrete tjenester fra kommunen, men kommunen plikter å ha et tilbud om bestemte tjenester som for eksempel:

  • Helsetjenester i hjemmet (kalles ofte hjemmesykepleie)
  • Personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring (omfatter hjemmehjelp) og støttekontakt
  • Plass i institusjon, herunder sykehjem

Også tjenester som avlastningstiltak, omsorgsstønad og brukerstyrt personlig assistanse, har ofte betydning for personer med demens

Les mer i Pasient- og brukerrettighetsloven, § 3-2, § 3-6 og 3-8

Faglig forsvarlighet

Helseoppfølging
Bildedatabase

Faglig forsvarlighet er også den enkelte ansattes ansvar. Fra deg som er helsepersonell kreves det blant annet at du er kvalifisert til jobben du skal utføre, og at du ikke går inn i situasjoner som du ikke er kvalifisert til å håndtere. Alle som jobber i helsetjenesten har en selvstendig plikt til å sørge for at det arbeidet de gjør er forsvarlig, men det vil likevel kreves betydelig mer av en sykepleier enn en helsefagarbeider. Ufaglært personell vil som regel ha rollen som det helsepersonelloven § 5 kaller for "medhjelpere". Medhjelpere er underlagt helsepersonells tilsyn.

Du har ansvar for å ikke påta deg oppgaver du ikke er kvalifisert for. Det stilles krav om at du holder deg faglig oppdatert innen ditt felt og arbeidsgiver plikter å legge til rette for at du kan holde deg faglig oppdatert.

Les mer om faglig forsvarlighet her: Helsepersonelloven

Taushetsplikten

Den enkelte ansatte i helse- og omsorgstjenesten er pålagt en omfattende taushetsplikt. Taushetsplikten skal ivareta pasientens personvern og integritet, og sikre befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten.

Taushetsplikten omfatter selve pasientforholdet, opplysninger du som ansatt får av pasientene og andre forhold ved pasientene som du blir kjent med. Den omfatter både helsepersonells plikt til å tie og til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Helsepersonell har som hovedregel, taushetsplikt overfor politiet og skal ikke utlevere opplysninger til bruk i etterforskning uten pasientens samtykke.

Helsetjenester skal dokumenteres

Alle som yter helsehjelp har plikt til å dokumentere den helsehjelp som gis innenfor sitt ansvarsområde i en journal. Pasientjournalen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til å kunne identifisere og kontakte pasienten, samt opplysninger om pasientens nærmeste pårørende. Dersom pasienten motsetter seg helsehjelp, skal eventuelle vedtak om tvang og samtykkekompetanse også dokumenteres.

Fylkesmannen kan be om innsyn i journaler og annen dokumentasjon ved behandling av klagesaker eller ved tilsyn. Om pasienten eller pårørende klager på for eksempel manglende drikkelister eller mangelfull oppfølging og behandling av et fall, kan det opprettes tilsynssak fra Fylkesmannen. Det helsepersonell skriver i pasientjournalen kan være svært avgjørende for utfallet av en klagesak.

pc knut dokumenterer
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Sykehjemsforskiften

En forskrift er en rettslig bindende regulering,

et vedtak, som må ha hjemmel i lov. Forskrifter kommer gjerne i etterkant av en vedtatt lov, og er ment å utfylle og konkretisere hvordan loven skal forstås i praksis. En forskrift gjelder like mye som en lov, men oppstår det motstrid mellom lov og forskrift er det loven som har forrang. En forskrift kan være hjemlet i flere lover.

Sykehjemsforskriften beskriver hva kommunen er forpliktet til å tilby av tjenester på sykehjem og i heldøgns omsorg. Disse boformene skal ha tilknyttet en administrativ leder og personell som sikrer nødvendig omsorg og bistand. Boformen skal ha et funksjonelt tilpasset fysisk miljø hvor alle har tilgang til fellesareal, mulighet for aktiviteter og kan motta besøk. Forskriften beskriver også pasientenes og pårørendes rettigheter til å klage til Fylkesmannen.

Les mer om kommunens forpliktelser: Sykehjemsforskriften


Kvalitetsforskriften

Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Kommunen plikter å utarbeide prosedyrer som skal sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenesten får tilfredsstilt grunnleggende behov.

Med grunnleggende behov menes blant annet:

  • oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet
  • selvstendighet og styring av eget liv
  • fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat
  • sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet
  • følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold
  • mulighet for ro og skjermet privatliv
  • få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett)
  • mulighet til selv å ivareta egenomsorg
  • en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser
  • nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
  • nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene
  • tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov
  • tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
  • tilpasset hjelp ved av- og påkledning
  • tilbud om eget rom ved langtidsopphold
  • tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter

Les mer her: Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene

Refleksjonsoppgaver

  • Hvordan oppbevares pasientopplysninger på din arbeidsplass?
  • Hvilke rutiner har dere for styring og forbedring av tjenesten der du jobber?
rullestol og hund
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Verdighetsgarantien

Verdighetsgarantien er en kortfattet forskrift med tre paragrafer rettet mot eldreomsorgen. Den skal sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges slik at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Verdighetsgarantien aktualiserer prinsippene for personsentrert omsorg.

Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt.

For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas:

  • En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.
  • Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider
  • Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.
  • Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.
  • Lindrende behandling og en verdig død.
  • Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.
  • Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen.
  • Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.

Les mer her: Verdighetsgarantien

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

For å sikre forsvarlig drift er kommunen pålagt å etablere styringssystem som skal sikre at planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av aktiviteter er i samsvar med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Kommunen plikter å:

  • Planlegge tiltak
  • Gjennomføre tiltakene
  • Evaluere tiltakene
  • Korrigere tiltak som ikke fungerer tilfredsstillende

Les mer her: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Ah-4588_2500
Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Helsedirektoratet har i samarbeid med et bredt fag- og kunnskapsmiljø, utviklet Nasjonal faglig retningslinje om demens. Retningslinjene skal være til faglig støtte for helse- og omsorgspersonell, tjenestemottakere, pårørende og ledelse på administrativt og politisk nivå i helse- og omsorgstjenesten. Anbefalingene er ikke rettslig bindende, men retningsgivende for ønskede og anbefalte tiltak. Dette betyr at helsetjenestene må forholde seg til Helsedirektoratets anbefalinger i sitt tjenestetilbud.

Retningslinjen har en egen del om palliasjon til personer med demens.

Helsedirektoratets retningslinjer er utformet for å:

  • sikre god kvalitet på tjenestene
  • sikre riktige prioriteringer
  • løse samhandlingsutfordringer
  • sikre helhetlige pasientforløp
  • hindre uønsket variasjon i tjenestene

Du finner retningslinjene her: helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-om-demens

NOU: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Sentrale anbefalinger i rapporten er blant annet:

  • Helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for at de som ønsker det kan være mest mulig hjemme den siste tiden og dø hjemme dersom de ønsker det.
  • Tydeliggjøre kommunens ansvar for palliativ behandling i helse- og omsorgstjenesteloven
  • Etablere kommunale palliative sentre i større kommuner og som interkommunale løsninger i mindre kommuner.
  • Utarbeide kvalitetsindikatorer for palliasjon
  • Etablere palliativ medisin som egen påbyggingsspesialitet
  • Utvide videreutdanning i palliasjon på masternivå
  • Utvikle en nasjonal metodikk for forhåndssamtaler. Forhåndssamtalene skal være en obligatorisk del av pasientforløpet.

I 2017 presenterte Helse- g omsorgsdepartementet rapporten NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende, en gjennomgang og vurdering av dagens palliative tilbud i Norge. Rapporten inneholder foreslått tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid innenfor palliasjonsfeltet.

Du kan lese mer her: NOU 2017: 16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende

Quiz

Hvor ligger det øverste ansvaret for at den enkelte pasient får et helhetlig, koordinert og verdig tjenestetilbud?

I hvilke lover finner vi regler om taushetsplikt?

Hva menes med at den enkelte tjenesteutøver skal gi forsvarlige tjenester?

Hvilke plikter tillegges kommunen for å sikre forsvarlig drift?