Leksjon 6: SYMPTOMLINDRING NÅR PERSONEN MED DEMENS ER DØENDE

Etter å ha gjennomført denne leksjonen skal du ha:

  • kunnskap om observasjon og kartlegging av de vanligste symptomene når personen med demens er døende
  • ferdigheter til å iverksette non-invasive og invasive symptomlindrende tiltak når personen med demens er døende.
bildestripe B8 Åndelige behov

Vanlige symptomer hos døende personer med demens

Når en person er døende og har få dager og timer igjen å leve, kommer demenssykdommen i bakgrunnen. Likevel skal en være oppmerksom på at personer med demens kan uttrykke symptomene på andre måter enn personer som kan artikulere sine plager. Symptomer og tiltak vil være avhengig av personen og sykdomsforløpet og må ta utgangspunkt i den enkelte pasient og pårørendes behov og ønsker. De vanligste symptomer hos døende er: uro, angst, surkling, svelgvansker, dyspné/respirasjonsendringer, redusert sirkulasjon og smerte.

Observasjoner fra det tverrfaglige teamet og pårørende er helt essensielt for å avklare symptomer og plager hos døende personer med demens.

Stell og pleie ved livets slutt

Stell og pleie av den døende pasienten med demens vil være nødvendige tiltak for å lindre symptomer. Et godt sengeleie, jevnlig munnstell, berøring og fysisk stell for å regulere kroppstemperatur og lindre ubehag, er alle viktige tiltak for å forebygge for eksempel smerter, uro, kvalme og surkling. Det er viktig snakke med eventuelle pårørende om stell og pleie som tiltak.

skaper stell og pleie ubehag

Behov for munnstell

Les mer her:

Den døende pasienten går som regel fra å puste gjennom nesen til å puste gjennom munnen. Dette fører til tørre munnslimhinner, og kan føre til sår og infeksjon. Bruken av legemidler kan dessuten føre til redusert spyttproduksjon, tørre slimhinner og skorper. Tenner, slimhinner og lepper bør inspiseres ofte. Døende pasienter har stort behov for munnstell opptil flere ganger i timen, med fukting av lepper, munn og svelg.

Svelge- og/eller spiseproblemer

svelg- pg spiseproblemer

Legemidler når personen er døende

Mange kommuner har tatt i bruk et «Medikamentskrin» til bruk ved livets slutt. Dette består av fire typer legemidler som benyttes for å lindre: smerte, dyspné, uro, kvalme og surkling. Når situasjonen er avklart og pasienten er døende ordineres disse legemidlene ofte som eventuelt ordinasjon slik at sykepleier har mulighet for å gi symptomlindrende legemidler ved behov på tidspunkter av døgnet der legen ikke er til stede. Det anbefales å gi legemidlene subcutant gjennom en butterflynål i denne fasen.

Les mer

Legemidler som kan være aktuelle i lindringen av plagsomme symptomer hos den døende pasient

Surkling i øvre luftveier

Agitasjon, angst og uro

Det er ofte ikke mulig å finne en konkret årsak til angstsymptomer hos døende personer med demens. Vurderingen forutsetter at vi kjenner til sykdomsutviklingen og pasientens tidligere historie og atferd. Det er viktig å prøve å finne ut om angst er knyttet til udekkede fysiske, psykiske, sosiale, miljømessige, åndelige/ eksistensielle behov.

Agitasjon og uro

agitasjon og uro

Smerte

Symptomer på smerte:

  • Rask, overflatisk respirasjon og puls
  • Anspent ansiktsuttrykk
  • Ukontrollert stønning eller roping
  • Uro ved bestemte stillinger
  • Avvergemekanismer
  • Forsterking av plagene som er beskrevet over ved stell eller bevegelser

Dyspné

Behandlingen retter seg mot årsaken, men den vil ofte være vanskelig å påvirke. O2-konsentrasjonen i blod er vanligvis normal. Dersom pasienten ikke har brukt O2 tidligere, er det ikke behov for å begynne med dette.

Dyspné kan henge sammen angst. Det kan oppstå en ond sirkel der angst både er det som utløser og vedlikeholder dyspné.

Referanseliste