Kursledelse, forelesere og gruppeledere

Kursledere

Tidlig i etableringsfasen vil det være behov for å utnevne en eller flere kursledere, som får rollen som lokale kontaktpersoner med ansvar for fordeling av ansvarsoppgaver og framdrift. For å bidra til en lokal forankring, bør representanter fra kommunen være sentrale i kursledelsen.

Forelesere og gruppeledere

Forelesere og gruppeledere kan rekrutteres blant fagpersonell, pårørende og likepersoner og andre frivillige. Å satse på lokale krefter kan gi ringvirkninger slik at flere får kjennskap til opplegget ved pårørendeskolen og styrke et eierforhold lokalt.

Forelesere

Forelesere ved pårørendeskolen må ha god kunnskap om demens, erfaring fra praksis og kunne tilrettelegge undervisningen med eksempler fra hverdagen. Pårørende og personer med demens kan formidle egne erfaringer og opplevelser, og på den måten få belyst temaer i et brukerperspektiv. Pårørende og personer med demens som foreleser bør ha tenkt igjennom om de er forberedt til å formidle sine opplevelser og erfaringer i et større forum. Pårørende og personer med demens kan få tips om hvordan undervisningen kan legges opp og ved behov tilbys samtale og oppfølging etter undervisningen for eventuelt å ivareta følelsesmessige reaksjoner. Idéheftet En pårørende forteller kan gi nyttige tips til pårørende.

Med bakgrunn i følgende liste, kartlegg hvilke forelesere som kan være aktuelle i din kommune.

AKTUELLE FORELESERE

  • Sykepleiere
  • Ergoterapeuter
  • Aktivitører
  • Fysioterapeuter
  • Sosionomer
  • Hjelpepleiere
  • Administrative ledere
  • Leger
  • Psykologer
  • Psykiatere
  • Jurister
  • Diakoner
  • Høgskolelærere
  • Prester
  • Pårørende til personer med demens

Gruppeledere

Ledere til gruppesamtalene kan rekrutteres blant ansatte og frivillige med kunnskap fra demensomsorgen og som har erfaring eller interesse for å lede grupper. Frivillige blant pårørende i demensforeningene kan også rekrutteres som gruppeledere. Nasjonalforeningen for folkehelsen har etablert en landsdekkende ordning med likepersoner som skal gi støtte til pårørende til personer med demens. De har gjennomgått kurs i likepersonsarbeid og kan være særlig aktuelle som gruppeledere. Gruppene kan ledes av en eller to gruppeledere.

Gruppevirksomheten er ikke avhengig av to ledere i hver, men to gruppeledere vil kunne utfylle hverandre og sikre kvaliteten i gruppeprosessen. Ved sykdom og annet nødvendig fravær blant gruppelederne, vil det bli mindre sårbart når det er flere personalressurser å spille på. Det er god erfaring med at en fagperson og en pårørende går sammen om å lede en gruppe. Gruppeledernes kompetanse og erfaring med gruppeledelse vil være varierende. Det vil derfor være behov for å samle gruppelederne for en felles undervisning/innføring i struktur for ledelse av gruppene på pårørendeskolen.

Å søke om midler fra tilskuddsordningen

Budsjett for pårørendeskole

For å få en oversikt over økonomien er det nødvendig å sette opp et budsjett med forventede utgifts- og inntektsposter. Utgiftene vil være avhengig av hvilke faglige, frivillige, materielle og økonomiske ressurser de enkelte samarbeidspartene har til rådighet. Utgiftene i den forberedende fasen av kursopplegget som tidsbruk til planlegging, utgifter til lokaler og utstyr er enkle å budsjettere. Antall deltakere vil være avgjørende for hvor mange gruppeledere som skal avlønnes. Den største utgiften vil uansett knytte seg til avlønning av kursledelse, forelesere og gruppeledere. Hvis driften av pårørendeskole inngår som en del av de ansattes arbeidsoppgaver og frivilliges engasjement i demensarbeidet, vil det være mindre behov for ekstra ressurser. Det er viktig at inntektene fordeles mellom samarbeidspartnere og etter partenes utgifter og ressursbruk.

Hva er kostnader og inntekter ved etablering og drift av pårørendeskole?

Her er noen hovedposter som bør gjennomgås:

Utgifter

Lønn til kursledelse, gruppeledere og forelesere

  • Får ansatte mandat og tid til å arbeide med pårørendeskole innenfor sin ordinære arbeidstid?
  • Skal ekstratimer avlønnes ved avspasering og/eller ekstra lønn?
  • Er det behov for ekstravakter for å frigi arbeidstid for ansatte som engasjeres på pårørendeskolen?

Markedsføringstiltak og undervisningsmateriale

  • Finnes det tilgang til utforming og rimelig trykking/kopiering av brosjyrer og plakater?
  • Hvilke aviser er det aktuelt å kontakte for annonser og omtale? Finnes det spalter for gratis annonsering?
  • Hva er det behov for å skaffe til veie ut over materiellet som følger med tilskuddsordningen?

Kurslokaler og utstyr

  • Er det egnede og rimelige lokaler lokalt, som kommunen og de øvrige samarbeidspartene eier eller disponerer, på for eksempel eldresentre, dagsentre, sykehjem, skoler, menighetshus, offentlige forsamlingslokaler?
  • Finnes det utstyr til undervisningen som projektor, flippover, mikrofon osv.

Transporttjeneste

  • Skal det tilbys en egen transporttjeneste for deltakerne?
  • Finnes det kommunal transportordning som kan benyttes?

Avlastningsordning

  • Skal man tilby en aktivitet for personen med demens mens pårørende er på kurs?
  • Kan ordningen eventuelt knyttes opp mot tilbud som allerede eksisterer, skal det forgå i hjemmet hos personen med demens og/eller skal det opprettes noe i forbindelse med kurslokalene?
  • Skal tilbudet bemannes av frivillige og/eller ansatte i kommunen?

Diverse

  • Hva er det behov for av enkel servering, blomster/små gaver til personer som bidrar med frivillig innsats?

Inntekter

Tilskuddsordningen

  • Er det behov for midler ut over midler fra tilskuddsordningen?

Kursavgift

  • Det kan eventuelt være rimelig å sette en kursavgift for deltakerne som dekker de faktiske utgiftene til servering og eventuelt transport. Avgiften bør være så lav at ikke noen pårørende utelukkes av den grunn.

Gode råd

  • Sett opp et budsjett og avklar ressurser og økonomi
  • Opprett en ansvarlig kursledelse
  • Rekrutter forelesere og gruppeledere fra miljøer lokalt og blant samarbeidspartene
  • Rekrutter eksterne forelesere til temaer der det er behov for mer spesiell kompetanse