Taushetsplikt og taushetsløfte

Helsepersonell

Taushetsplikten gjelder alle som arbeider i helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonell er pålagt en omfattende taushetsplikt etter helsepersonellovens kapittel 5. Taushetsplikten skal blant annet ivareta pasienten/brukerens personvern og integritet, og sikre befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonellovens regler om taushetsplikt gjelder også for personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp. Taushetsplikten gjelder også etter at du har sluttet i jobben.

Frivillige

Frivillige vil være underlagt taushetsplikt når de er tilknyttet en organisasjon, kommune eller annen offentlig virksomhet. Hvordan taushetsplikten er forankret for de frivillige vil variere ut fra oppgaver og organisering. Taushetsplikten reguleres i en avtale mellom den frivillige og organisasjonen eller den offentlige virksomheten som den frivillige jobber igjennom. Det er organisasjonen eller den offentlige virksomheten som den frivillige er tilknyttet, som har det overordnende ansvaret for å påse at de frivillige informeres om og følger regler for taushetsplikt. I de tilfeller hvor frivillige arbeider på eget initiativ og ikke er tilknyttet verken en organisasjon eller offentlig virksomhet, så må taushetsplikt og dokumentasjon rundt dette eventuelt avtales mellom den frivillige og den som mottar hjelpen. Det er viktig å være klar over at frivillige som er helsepersonell og som utfører frivillig arbeid som kan defineres som helserelatert arbeid, vil være underlagt helsepersonellovens regler. Dette gjelder uavhengig av om den frivillige er tilknyttet en organisasjon/virksomhet eller jobber på eget initiativ.

Pårørende

Pårørende er ikke underlagt regler for taushetsplikt. Til tross for at pårørende ikke har taushetsplikt, vil det likevel være situasjoner der det vil kunne være behov for, og et ønske om, å avklare spørsmål rundt taushet. For eksempel i tilfeller der pårørende er samlet for å motta informasjon og/eller veiledning, som ved pårørendeskoler. Innhenting av taushetsløfte fra pårørende som deltar på slike kurs/samlinger, kan bidra til å sikre trygghet for deltakerne til å ta opp personlige forhold på kurset/samlingen. Dette kan igjen bidra til at pårørende får mest mulig igjen for deltakelsen. Ved oppstart av slike kurs/samlinger vil det derfor være hensiktsmessig at forhold omkring taushetsløfte bringes frem i plenum og deretter presiseres igjen i gruppene. Det er viktig å opprettholde et slikt taushetsløfte også etter endt kurs/samling. Pårørende bør også oppfordres til å tenke igjennom hva man ønsker å dele med andre og sette egne grenser. Grensen for åpenhet vil variere fra person til person.

Referanser

Helsedirektoratet (2018) Taushetsplikt i helse- og omsorgstjenesten https://helsedirektoratet.no/taushetsplikt/taushetsplikt-i-helse-og-omsorgstjenesten

Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Undervisningstemaer

9. Faglig innhold.JPG
Foto: Iffit Qureshi

Åpent møte

Det åpne møtet er folkeopplysning med en enkel innføring i temaene aldring, demens og tjenester. Samtidig informeres deltakerne om innholdet i det påfølgende pårørendekurset.

Pårørendekurset

Følgende temaer blir utdypet på kurset:

Demens

Erfaringer så langt viser at det ofte er nødvendig å begynne ganske basalt når en underviser om demens. Det er viktig å definere demens og ta opp skillet mellom demens og normal aldring og mellom demens og psykisk sykdom.

Man kan begrense seg til å snakke om de vanligste demenssykdommene: Demens ved Alzheimers sykdom, vaskulær demens, frontotemporal demens og demens ved Lewylegemer.

Samspill og kommunikasjon

Kjennskap til den enkeltes livshistorie, tradisjoner, normer og ressurser er et godt utgangspunkt for å kommunisere med personer med demens. Det er viktig at pårørende forstår hvordan demens virker inn på personens forutsetning for å kommunisere. Undervisningen bør derfor vektlegge verktøy som fremmer god kommunikasjon med personer med demens, og som kan bidra til å styrke personens deltakelse i aktiviteter og gjøremål.

Rettigheter og tjenester

Kurset er en viktig arena for å gi informasjon om hjelpeapparatet og hvilke tjenester som er tilgjengelig for personer med demens fra forebyggende helsearbeid, hjemmetjenester, dagaktivitetstilbud og institusjonsomsorg. Et viktig tema er samarbeidet mellom pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Orientering om lovfestede rettigheter for personer med demens og deres pårørende bør inngå i undervisningen, samt forhold som omhandler rettsikkerhet for personer med demens som for eksempel samtykkekompetanse og vergeordning.

Ressurser

Foto: Iffit Qureshi

Hvordan legge opp undervisningen

Mulighet til samtale

Underveis og/eller etter foredrag blir det viktig å gi rom for spørsmål og kommentarer fra deltakerne. Her må en ta hensyn til ulike normer for åpenhet. Det er forskjell på hvor legitimt det er å snakke om at et familiemedlem har demens. For deltakere som allerede har et tett nettverk, er det kanskje naturlig å snakke sammen. Andre vegrer seg for å snakke åpent om demens fordi det kan være stigmatiserende og kilde til rykter og baktalelser. Det er ulike grader av sosial kontroll.

Det er viktig at kursledere og foredragsholdere setter seg inn i deltakernes forståelsesmåter og kulturelle referanserammer. De har en viktig oppgave i å legge til rette for at det er trygt for deltakerne å snakke om det de er opptatt av. Kurset gir generell kunnskap, men skal samtidig ha mulighet til samtaler/dialog. Kursdeltakerne kan være bekymret for egen helse eller vegre seg for å ta opp problemer i familien. Det anbefales derfor å sette av god tid og gi anledning til at deltakere kan ta opp sine spørsmål med forelesere og kursledere på tomannshånd. I tillegg regnes det som en del av kurset å ha gruppesamtaler eller dialoger i etterkant av foredragene. Samtaler legges opp ut fra preferanser i målgruppen.