Behov for kunnskap om demens

Behov for kunnskap om demens

2. Behov for kurs om demens.JPG
Foto: Iffit Qureshi

Gjennom den nasjonale pårørendesatsingen i Demensplan 2015 (4), videreført i Demensplan 2020 (5), er pårørende til eldre personer med innvandrerbakgrunn løftet fram som en viktig målgruppe for informasjon og støtte. Pårørende som en viktig ressurs trekkes også fram i Nasjonal faglig retningslinje for demens.

På oppdrag fra Helsedirektoratet er det gjennomført et omfattende forsknings- og utviklingsprogram om demens og eldre innvandrere ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (Tidligere NAKMI, nå Folkehelseinstituttet).

Prosjekterfaringene viser et stort behov for informasjon både om demens og tjenestetilbud blant innvandrere. Det er viktig at informasjonen gis i et enkelt språk og er lett tilgjengelig. Det anbefales å bruke ulike informasjonskanaler: filmer, internett, audiovisuelt materiale, brosjyrer og massemedia, i tillegg til å spre informasjon gjennom møter og nettverk (7,11). I hjelpeapparatet har fastlegen en viktig rolle ved å gi informasjon om demens, diagnose og veiledning om tjenester.

Si noe mer om primærhelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten her?,vise til tema-ark?

Når det gjelder tilbud og tjenester, er det viktig at de gjøres kjent og at de er tilrettelagt ut fra brukernes språk og bakgrunn. Mange kan ellers utsette å søke hjelp. Dette kan få negative konsekvenser både for utredning og behandling for den enkelte og for belastninger i familien. En demensdiagnose gjør det også lettere for pårørende å få avlastning og støtte. Siden familieomsorg står sentralt for mange innvandrere, er det viktig at pårørende til innvandrere med demens blir sett og får støtte. Pårørende er også viktige samarbeidspartnere for hjelpeapparatet i utviklingen av tilrettelagte tilbud og kulturkompetanse (6, 7, 3, 11).

Ved Aldring og helse er det i samarbeid med Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (Tidligere NAKMI, nå Folkehelseinstituttet) og andre samarbeidspartnere, utviklet et kurstilbud rettet mot pårørende til eldre innvandrere med demens. Mange har lite kunnskap om demens og helse- og omsorgstjenester. Det er behov for kunnskapsformidling gjennom folkeopplysning og mer omfattende kursopplegg for pårørende. Ressurspersoner i miljøene bør også få informasjon slik at de kan formidle videre og veilede dem som har behov.

Referanser

3. Ingebretsen, R. Spilker, R.S. og Sagbakken, M. (2015b). Eldre innvandrere og demens. Erfaringer fra eldre, pårørende og ansatte i omsorgstjenesten. NAKMI/ NOVA: NAKMI-rapport 1-2015. https://www.fhi.no/publ/2015/eldre-innvandrere-og-demens--erfaringer-fra-eldre-parorende-og-ansatte-i-om/

4. Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Demensplan 2015 – Den gode dagen. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

5. Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Demensplan 2020 – Et mer demensvennlig samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/3bbec72c19a04af88fa78ffb02a203da/demensplan_2020.pdf

6. Ingebretsen, R. (2015). Det er jo min far! Erfaringer fra pårørende til eldre innvandrere med demens. Demens & Alderspsykiatri, 19, 4, 8-12. https://ah-web-prod.s3.amazonaws.com/documents/Demens_4-2015.pdf

7. Spilker, R. S. & Kumar, B.N. (2016): Eldre i ukjent landskap. Sluttrapport fra prosjektet Eldre innvandrere og demens. NAKMI rapport 1 2016. https://www.fhi.no/publ/2016/eldre-i-et-ukjent-landskap.-sluttrapport-fra-prosjektet-eldre-innvandrere-o/

11. Sagbakken, M. & Kumar, B (Eds): Dementia, Ethnic Minorities and Migrants. A review of the literature. NAKMI Report NO 2: 2017. https://www.nakmi.no/publikasjoner/dokumenter/sagbakken-kumar-dementia-ethnic-minorities-and-migrants-nakmi-rapport-2-2017.pdf

Foto: Iffit Qureshi