Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

par på tur.jpeg

Å være pårørende til en yngre person (<65 år) med demens

Det er ikke så ofte unge mennesker får demens, men det hender. Ofte tar det lang tid før disse personene får en diagnose, rett og slett fordi ingen tenker på å utrede for demens. De pårørende kan oppleve flere år med frustrasjon, usikkerhet og vanskelig samliv. Noe er galt, men hva?

Alle som får demens før 65 år, regnes som yngre

Grensen på 65 år brukes for å skille mellom yngre og eldre personer med demens.  Det kan virke kunstig, men skyldes at yngre personer med demens ofte er i en annen livssituasjon enn eldre: De kan være fysisk spreke, ha aktive hverdager og delta på mange områder i samfunnet. De kan ha forsørgeransvar for hjemmeboende barn.  De er oftere fortsatt i arbeid når symptomene begynner, men mange slutter i arbeid i løpet av utredningsperioden. Det er derfor ikke uvanlig at yngre personer med demens har større økonomiske bekymringer enn eldre.

65-årsgrensen setter et naturlig skille for det ekstra tilbudet som kommunene gir til de yngste pasientene og deres pårørende. Det er alderen pasienten har når diagnosen settes, som bestemmer om man havner i kategorien «yngre med demens».

Når pasienten er yngre, blir også pårørende yngre

For familier med barn og ungdom kan demens få ekstra store konsekvenser. En frisk forelder kan gradvis bli alene om ansvaret for ungene og det å holde familien i gang. Økonomien kan bli vanskelig, og fremtidsplaner må legges på nytt. I tillegg kommer omsorgen for den som har blitt syk. Noen pårørende kan oppleve at de har ansvar for tre generasjoner samtidig: De har egne barn, partneren er syk og gamle foreldre som også kan trenge hjelp.

Når et familiemedlem endrer oppførsel

De første symptomene på demens er gjerne gradvise endringer i personlighet eller oppførsel. Slike symptomer kan variere mye – noen kan bli passive og virke uinteresserte, andre kan bli oppfarende eller irritable, snakke nedsettende til andre, slutte å bry som om egen hygiene og lignende eksempler.  Det tar ofte tid før noen setter dette i sammenheng med demenssykdom. Tiden før diagnosen stilles kan derfor oppleves som svært belastende for hele familien.

Ekstra belastende for barn som er pårørende

Nyere forskning tyder på at det i Norge er om lag 2 000 personer under 65 år som har fått en demensdiagnose. Fra andre undersøkelser vet en at noen får stilt diagnosen lenge etter at sykdommen har startet. Det reelle antallet personer under 65 år med demens kan derfor være noe høyere.  Mange av disse hadde barn under 18 år da sykdommen startet. Det er altså mange barn blant de pårørende, og barn kan oppleve demens som ekstra tungt og belastende, selv om alle reagerer på sin egen måte. Noen kan fortelle at de blir flaue overfor venner hvis en forelder oppfører seg ufint eller unormalt.  Andre kan bli bekymret for at foreldren kanskje ikke bryr seg like mye om dem lenger hvis de glemmer avtaler eller ting de har snakket om. Det kan være vanskelig for barnet å bli den som skal ta vare på forelderen. I tillegg mister de gradvis et menneske de har et nært forhold til.

Det hjelper å vite mest mulig om sykdommen

De som skaffer seg kunnskap om demens, får en enklere hverdag. Det blir lettere å forstå hvordan den syke har det, og hvorfor ulike situasjoner oppstår. Og man kan lære hvordan man bør møte utfordringene for å unngå en del hendelser.

Om jeg skulle gitt ett råd til andre pårørende – snakk med noen!

Delta på tilbud for pårørende 

Om du er pårørende til en yngre person med demens, kan du ha nytte av å bli med på følgende arrangementer: Møteplass for mestring er et to- til tredagers kurs. Personen som har demens deltar sammen med nær pårørende, fortrinnsvis ektefelle/partner. Barn og unge som har en forelder med demens kan delta på helgekurset Tid til å være ung? og Sommerleir – Hvem ser meg? Tilbakemeldingene fra deltakerne er gode. Særlig det å møte andre i samme situasjon oppleves som positivt. Se også nettsidene «tidtilåværeung.no» og «hvemsermeg.no».

Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn