Kan ikke fastslå at fysisk trening faktisk minker risiko for kognitiv svikt og demens

Selv om forskningen i dag ikke kan gi et entydig svar på om trening faktisk reduserer risikoen for kognitiv svikt og demens, så er det ingen grunn til å slutte å trene.

Fysisk trening har vist god effekt på andre kroniske sykdommer, og det er sannsynlig at dette i neste omgang kan ha effekt på kognitiv funksjon. Men en ny litteraturgjennomgang tyder på at fysisk aktivitet som eneste intervensjon ikke kan forebygge kognitiv svikt eller demens. Ellers er resultatene i gjennomgangen for ufullstendige til å trekke klare konklusjoner, og det trengs ytterligere forskning på temaet.

En rekke kohort-studier har vist at fysisk trening kan minke risikoen for kognitiv svikt og demens. Dette er studier der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler sykdom. I hovedsak er denne effekten antatt å være indirekte fordi fysisk trening påvirker andre risikofaktorer for kognitiv svikt og demens, som overvekt, diabetes og hypertensjon.

I kontrollerte studier har resultatene vært mer uklare. I slike eksperimentelle undersøkelser fordeles deltakere tilfeldig til behandlings- og kontrollgrupper, for å dokumentere effekt av en bestemt behandling (terapi, medikament, e.l.).

Nylig er det publisert en litteraturgjennomgang som har inkludert randomisert kontrollerte studier, men også noen såkalte kvasi-eksperimentelle kontrollerte studier. Studiene som ble tatt med, inkluderte personer som ikke hadde kognitiv svikt ved studiestart, og utfallsmålet skulle være kognitiv svikt eller demens.

Totalt ble 16 studier funnet gode nok til å bli inkludert i litteraturgjennomgangen. De fleste studiene hadde oppfølging i seks måneder, noen få hadde oppfølging i ett eller to år. Utholdenhetstrening, styrketrening og tai-chi var eksempler på treningsformer som ble brukt i studiene.

Resultatene var for ufullstendige til å trekke klare konklusjoner. Mange studier var små, og oppfølgingstiden var relativt kort. Stor variasjon i studiemetodene, vanskeliggjorde sammenligning. Det var imidlertid ingenting som tydet på at fysisk aktivitet som eneste intervensjon kan forebygge kognitiv svikt eller demens. En multikomponent-studie som i tillegg til fysisk aktivitet besto av kostholdsveiledning og kognitiv trening (den finske FINGER-studien), bremset kognitiv svikt, men også her var effekten relativt liten.

Forfatterne av litteraturgjennomgangen konkluderer med at man trenger større studier med lengre tids oppfølging, og fortrinnsvis med inklusjon av deltagere i relativt ung alder. I tillegg bør trolig intervensjonen bestå av andre komponenter, i tillegg til fysisk trening. Slike studier er svært ressurskrevende, og det vil ta lang tid før vi har sikre resultater.

Referanse

Brasure M, Desai P, Davila H, Nelson VA, Calvert C, Jutkowitz E, et al. Physical Activity Interventions inPreventing Cognitive Decline and Alzheimer-Type Dementia: A Systematic Review. Ann Intern Med. 2018;168(1):30-8.