Horten er en av flere kommuner som er opptatt av framtidas omsorgsutfordringer. I 2017 ga Husbanken dem dispensasjon for å teste modellen «unge og eldre under samme tak». Malene Bringeland (19) og Eirik Josephsen (20) fikk i forrige semester hver sin student hybel i Braarudtoppen omsorgsboliger som en følge av dette. Med biljardspilling og sosialt samvær byttet de til seg to unike boliger. Begge har til gjengjeld bidratt med 30 timers innsats for bofellesskapet hver måned.
– En vinn-vinn-situasjon, som flere burde fått sjansen til å benytte seg av, synes studentene.
Trives bedre med de gamle
Malene Bringeland flyttet fra Stavanger til Vestfold for å studere sykepleie høsten 2018. Jeg bodde først i en studentbolig, og det var greit nok, men vi hadde mange utskiftninger av leietakere og løsningen med delt kjøkken fungerte ikke alltid like greit, sier hun.
19-åringen liker ikke å lage mat i skitne omgivelser. Her på Braarudtoppen er det rent og hyggelig over alt og folk sier hei til hverandre. Tidligere hadde jeg lett for å isolere meg på hybelen. Etter å ha flyttet hit slipper jeg å sitte alene på rommet og gruble. Nå oppsøker jeg i stedet en gjeng som hver dag mellom lunsj og middag setter seg sammen i den ene stua. Vi prater sammen, gjerne over en kaffekopp, og jeg synes miljøet er så utrolig koselig. Overraskende mange av beboerne har både bodd i Stavanger og jobbet som sykepleiere, så jeg får ofte høre historier om det, forteller Malene.
Aktivt naboskap
Eirik Josephsen utdanner seg til historielærer.
– Også jeg trives mye bedre her. Det er en annerledes bolig som innebærer mere ansvar, men jeg får også i stor grad omsorg tilbake, sier 20-åringen.
Eirik tenker ikke på de 30 timene med månedlig innsats som jobb.
– Det oppleves som helt naturlig å sette seg ned for å ta en kaffe med naboene etter skoletid. Da snakker vi om løst og fast og hva vi har gjort i løpet av dagen.
Eirik spiller biljard med «Gutteklubben grei» hver tirsdag, deltar ved kveldsmåltidene en gang i uka og lager noen ganger middag sammen med sine nærmeste naboer. Når det er lesestund eller konserter, blir han ofte med.
– Når andre studenter hører hvor jeg bor blir de nysgjerrige, forteller han. Selv skryter han gjerne av hvor bra rommene er lydisolert. Den tidligere gardemusikeren spiller slagverk på rommet flere ganger i uka uten at noen klager.
En snakkis
Prosjektet har vakt oppsikt, leietakerne har hatt både lokal og nasjonal presse på besøk.
– Helsedepartementet, kommuner og enkeltpersoner har tatt kontakt for å høre hvordan vi har fått det til. Helseministeren har vært på besøk, og Kvalitetsreformen Leve hele livet nevner prosjektet som et eksempel til inspirasjon, sier prosjektleder Vibeke Kristiansen i den første evalueringen av prosjektet.
Modellen har tidligere ikke blitt testet i Norge. Så langt har vi veldig gode erfaringer og historier, både fra studenter og seniorene. I evalueringen går vi derfor inn for at modellen kan utvikles til en nasjonal boform for studenter i framtida. Men vi har også støtt på praktiske og juridiske utfordringer som vi ikke har klart å finne en løsning på, forteller Vibeke Kristiansen.
Kvalitetsreformen Leve hele livet nevner prosjektet som et eksempel til inspirasjon
Arbeid eller frivillig innsats
Til Horten kommunes juridiske nøtter hører husleieforpliktelsene. Å tilby studenter omsorgshybler på våre vilkår innebærer nemlig det Skatt Sør kaller skattepliktig fordel av lav husleie. Arbeidsmiljøloven sier at enhver som er forpliktet til å yte en innsats her må være ansatt, med rettigheter knyttet til forhold som ferie og sykdom. En vurdering fra Oslo kommune oppfatter, til sammenlikning, ikke studenters bidratte timer i bytte mot rimeligere bokost nader som frivillighet.
– Vi er derfor ikke i mål når det gjelder dette med bytteforhold og frivillighet. Direktoratet har sagt at Husbanken må komme med anbefalinger. Husbanken forteller oss på sin side at de har sendt sitt innspill til departementet i juli, men at det er unndratt offentlighet. Vi vet ikke hva det endelige svaret blir, men våre studenter har fått kontrakt ut 2019, sier Vibeke Kristiansen.
Studentene fikk før innflytting informasjon om at de risikerer å bli skjønnsliknet på grunn av den lave husleia. Fra kommunens side ble det samtidig sagt at «det dekker vi over budsjett».
– Generasjoner som bor sammen er veldig positivt, men dersom dette skal være en løsning for flere må vi finne en ny måte å tenke på, sier prosjektlederen.
Smittsom glede
Jeanette Svensson er arbeidsleder og med ansvarlig for aktivitetene på Braarudtoppen og Aasentunet omsorgsboliger. Hun har bare godt å si om studentene.
– De er så genuint interessert. De trives, det smitter!
– De som bor her fra før av er også fornøyd, men betoner at utvelgelsen av unge leietakere er viktig. «De må ha de rette egenskapene hvis løsningen skal fungere optimalt, som å være sosiale og selv ta initiativ til å snakke med sine naboer», sa beboerrådet da de evaluerte ordningen.
– Folks egenskaper er ikke så lett å kontraktfeste. Noe må naturligvis skrives, men vi ønsker først og fremst at kontakten mellom ung og gammel skal være nonchalant – at den skal komme av seg selv, sier Jeanette.
Fattige og nyskapende
Intervjuet finner sted på Kafé Ludvig, en av stuene i tidligere Horten sykehus, nå ombygd til kafé for beboere og gjester.
– Etter nedleggelsen i 1994 sto bygget ubrukt i noen år, men i dag er det 50 omsorgs boliger på tomta. Nybygget nedenfor med 18 to og treroms boenheter tilhører Åsentunet. Her på Braarudtoppen er det 32 leiligheter, primært ettroms, forteller hun.
De ansatte har vært opptatt av å redusere institusjonspreget ved «Toppen og Tunet». Det kan oppleves som stigmatiserende å flytte fra stort hus med hage til ettroms leilighet. Estetikken ved et innbydende fellesareale er ekstra viktig. Men her i Horten har vi litt mindre penger til slikt enn i de andre Vestfold-kommunene. Kanskje det er grunnen til at vi blir ekstra nyskapende? Ved innflytting gikk vi uansett ut og spurt folk om de hadde møbler å avse. Vi fikk inn masse flott, og har takket være det kunnet innrede alle stuene i litt ulik stil. Tanken er at beboere «eier» alle stuer sammen, sier Jeanette Svensson.
Det kan oppleves som stigmatiserende å flytte fra stort hus med hage til ettroms leilighet. Estetikken ved et innbydende fellesareale er ekstra viktig
Ønsker seg nachspiel
– Stuene er nettopp et av fortrinnene ved student hyblene, synes Malene og Eirik.
– Når vi får gjester, for eksempel, kan vi spørre: Hvilken stue skal vi ta i kveld, smiler Eirik.
Det synes Jeanette Svensson er helt topp:
– Vi ønsker folk inn. Venneforeningen vår arrangerer blant annet quiz, serverer vafler og bidrar med frivillige til julebakst eller andre tradisjoner. Frivillige beboere henter ellers rullestolbrukende naboer når de skal spise middag.
På Braarudtoppen fortelles ellers følgende historie relatert til nyordningen:
– En av våre tidligere leieboere hadde en gang glemt å sende ut nabovarsel om et nachspiel hun skulle ha. Da hun traff en av naboene dagen etter beklaget hun dypt. Men den eldre naboen svarte: «Ikke noe problem. Jeg bare tok ut høreapparatene, jeg. Neste gang vil jeg ha invitasjon!»
Flere bilder fra Eirik og Malenes hybeltilværelse
