Fører antipsykotiske medisiner til økt risiko for dødelighet i norske sykehjem?

Tidligere er det påvist at bruk av antipsykotiske medisiner gir økt risiko for dødelighet hos eldre. Nå sår ny studie fra Aldring og Helse tvil om en sammenheng.

Antipsykotiske midler ble tidligere ofte brukt mot atferdssymptomer til eldre i norske sykehjem. Medisinene er brukt mot aggresjon, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Utskrivingen var stabil fram til 2009, men de senere årene har det vært en betydelig nedgang.

–Internasjonale studier har påvist økt dødelighet ved bruk av antipsykotiske legemidler, og det er trolig derfor vi har sett en nedgang i medisinbruken, sier forskningssjef Geir Selbæk ved Aldring og helse.

Nye norske funn med motsatt resultat

–Vår studie finner derimot ikke økt dødelighet ved bruk av denne typen legemidler blant sykehjemsbeboere, fortsetter Selbæk.

I dag er det en vanlig oppfatning at antipsykotika aller helst bør unngås, eller brukes med stor forsiktighet, i behandlingen av eldre. Dette er i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Antipsykotiske medikamenter øker blant annet risikoen for slag når de brukes til å behandle eldre mennesker. Andre bivirkninger kan være at pasientene beveger seg mindre, blir trette, stive i kroppen og spiser mindre.

Den største studien på verdensbasis

Studien er den største langtidsstudien av legemiddelbruk og risiko for død i sykehjem på verdensbasis. I utgangspunktet ble 1163 sykehjemsbeboere inkludert i studien. Deltakerne ble kartlagt fem ganger over mer enn 6 år. Ved studieslutt var 1009 av deltakerne døde.

–Vi har gjennomført en klinisk studie med pasienter fra det virkelige liv. Andre studier har brukt data fra etablerte registre, eller har sammenliknet grupper som er inkludert i utprøving av medisiner. Dette kalles henholdsvis registerstudier og kontrollerte studier, sier Selbæk.

Den første studien på dette temaet i Norge var nettopp en registerstudie fra 2013. Dataene kom fra reseptregisteret til Folkehelseinstituttet. Studien fant at dødeligheten doblet seg i løpet av seks år hos dem som fikk antipsykotika sammenlignet med dem som fikk andre psykotrope legemidler.

Antipsykotika er en undergruppe av psykotrope medisiner. Andre undergrupper er antidepressiva, sovemidler og angstdempende midler. Psykotrope medisiner blir foreskrevet for å behandle psykiske symptomer og atferdssymptomer.

–Våre resultater gjør at man i dag ikke med sikkerhet kan si at bruk av antipsykotiske medisiner fører til økt dødelighet for personer med demens, sier Selbæk. Vi har sett bruken av antipsykotika gå betydelig ned. Nå mener vi at budskapet om å ta vekk antipsykotika nærmest uansett, kanskje bør modereres. Dette er en alvorlig lidelse for dem det gjelder.

Bør fremdeles brukes med varsomhet

Selbæk anbefaler likevel at man fremdeles er varsomme ved bruk av antipsykotiske medisiner for personer med demens. Medisinene kan ha begrenset effekt og høy risiko for bivirkninger, som i verste fall kan føre til død.

–Vi må se an den enkelte pasient, for å vurdere når det er hensiktsmessig å bruke antipsykotika. Det er avgjørende å vurdere effekt og bivirkninger kontinuerlig, og ta vekk medisinene hvis de ikke virker. Under gitte omstendigheter kan disse medisinene være et godt alternativ, avslutter Selbæk.

Referanser

Selbæk, G. et.al. (2016). Antipsychotic Drug Use Is Not Associated With Long-Term Mortality Risk in Norwegian Nursing Home Patients. Journal of American Medical Doctors Association, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jamda.2016.01.016.

Langballe, E.M. et.al (2014). Short- and long-term mortality risk associated with the use of antipsychtics among 26,940 dementia outpatiensts: a population-based study. American Journal of Geriatric Psychiatry, 2014, 321-31. Doi:10.1016/j.jagp.2013.06.007.