Skrøpelighet kjennetegnes ofte ved redusert styrke, vekttap, lav ganghastighet, lavt fysisk aktivitetsnivå og utmattelse. Flere studier har funnet en sammenheng mellom skrøpelighet og psykiske plager, men få har sett på dette over tid.
En engelsk studie undersøkte sammenhengen mellom skrøpelighet og depresjon hos eldre over 60. Forskerne ønsket å undersøke om de som var i risikosonen for skrøpelighet eller allerede skrøpelige hadde høyere risiko for depresjon. Utvalget bestod av 4077 eldre som deltok i en større helseundersøkelse kalt English Longitudinal Study of Aging. Studien har pågått siden 2002/2003, men denne artikkelen tok utgangspunkt i målinger gjort i 2004 og 2005, og i oppfølgingen to år etterpå. Et kriterium for å bli inkludert i analysene i undersøkelsen var å ikke ha rapportert symptomer på depresjon ved studiens start.
Alder, kjønn, utdanning, sivilstand, røykevaner, kognitiv funksjon og nedsatt funksjonsevne ble kartlagt som faktorer som kan påvirke depresjonsskår. Depresjon ble målt ved hjelp av en skala som inneholder åtte spørsmål om tristhet eller følelsen av å være deprimert den siste uka. Ved fire poeng eller flere ble deltakerne klassifisert som deprimerte.
De som oppfylte ett eller to av kjennetegnene for skrøpelighet, som for eksempel lavt fysisk aktivitetsnivå og utmattelse, ble vurdert til å være i risikosonen, mens de som ble regnet som skrøpelige hadde tre eller flere kjennetegn på skrøpelighet.
De mest skrøpelige deltakerne var signifikant eldre, oftere kvinner, oftere røykere, og hadde lavere utdanning og funksjonsnivå enn de som var i risikosonen for skrøpelighet og de som var friske.
Det var en klar sammenheng mellom skrøpelighet og depresjon, så lenge man ikke inkluderte de andre risikofaktorene i analysen Etter to års oppfølging hadde rundt ni prosent av alle deltakerne utviklet depresjon., Blant de friske hadde 5 prosent utviklet depresjon, blant de som var i risikosonen for skrøpelighet utviklet 10 % depresjon, mens blant dem som var skrøpelige utviklet 23 prosent depresjon. Når forskerne inkluderte også andre risikofaktorer i analysen, forsvant sammenhengen mellom skrøpelighet og risiko for depresjon Skrøpelighet ser dermed ikke ut til å alene ha effekt på utvikling av depresjon, men samvarierer med andre risikofaktorer.
Saktere ganghastighet var det eneste kjennetegnet på skrøpelighet som predikerte depresjon to år senere.
En begrensning ved studien er at den ikke tar høyde for utilsiktet vekttap og ikke har lengre oppfølgingstid.
Referanse
Veronese, N., Solmi, M., Maggi, S., Noale, M., Sergi, G., Manzato, E., … & Stubbs, B. (2017). Frailty and incident depression in community‐dwelling older people: results from the ELSA study. International Journal of Geriatric Psychiatry.
