Vi har valgt å lage nye Temaark om kreft istedenfor å revidere læreboken fra 2009. Temaarkene vil bli revidert og holdt oppdatert.
Hva er kreft?
Kreft har eksistert så lenge det har vært dyr og mennesker på jorda. I dag vet vi at det finnes mer enn 100 ulike kreftformer, men hva er egentlig kreft? Informasjon til denne siden er hentet fra boken Kreftgåten (1).
Symptomer på kreft
Informasjon på dette temaarket er hentet fra boken Kreftgåten (1).
Det kan være vanskelig å oppdage tidlige tegn på kreft hos seg selv, og enda vanskeligere er det å oppdage det hos personer med utviklingshemning. Vi må vite litt om hva som kan være tidlige tegn på kreft, og trene på å se etter disse tegnene. Oppdager vi noe mistenkelig, så bør vi bestille en time hos fastlegen for å få avkreftet eller bekreftet vår mistanke.
Screeningundersøkelser for kreft
Screening er undersøkelse av mange mennesker for å oppdage tegn på sykdom. Hensikten med screeningundersøkelser er å oppdage kreft eller forstadier til kreft før sykdommen har spredt seg. Da er det en større sjanse for at behandlingen vil lykkes.
Brystkreft
Brystkreft er ondartede forandringer i kjertelvevet i brystet. Det er den vanligste kreftformen hos kvinner, men menn kan også få det.
Føflekkreft
Føflekkreft er den mest alvorlige form for hudkreft. Den oppstår i cellene som produserer pigmentfargestoffet melanin som gir farge til hud, hår og øyne. Det er store mengder melanin i de fleste føflekker. Føflekkreft har økt kraftig i de siste årene, og Norge har høy forekomst sammenlignet med andre land.
Kreft i kvinnelige kjønnsorgan
Det kan oppstå kreft i alle deler av kvinners underliv (genitalier). Underlivet består de ytre kjønnsorganer (vulva), skjede (vagina), livmorhals (cervix), livmor (uterus), eggstokk (ovarium) og eggledere (tuba uterina).
Les mer om kreft i kvinnelige kjønnsorgan her eller
Last ned temaarket Kreft i kvinnelige kjønnsorgan som pdf her
Testikkelkreft
Testikkelkreft er utvikling av ondartet svulst i en av testiklene, og er den hyppigste kreftformen hos unge menn (20-40 år). 98 % av de som får denne type kreft blir helt friske. Gutter med Downs syndrom har økt risiko for å utvikle testikkelkreft. Ofte kommer gutter med Downs syndrom sent til behandling, slik at testikkelkreften er langtkommen når den oppdages
Prostatakreft
Kreft i prostata (blærehalskjertelen) er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Det er forsket lite på prostatakreft hos menn med utviklingshemning, men en undersøkelse finner at prostatakreft forekommer sjeldnere enn hos menn i befolkningen generelt.
Kreft i magesekk
Kreft i magesekken betyr at man har en ondartet svulst i magesekken. Det er flere menn enn kvinner som får det. Røyking, mye salt eller røkt mat er noen av risikofaktorene.
Kreft i urinblæren
Hva er kreft i urinblæren ?
Blærekreft er en eller flere ondartede svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate. Det er flere nå enn før som får urinblærekreft, og det er flere menn enn kvinner. De er som regel over femti år når de får diagnosen.
Kreft i tykktarm og endetarm
Disse krefttypene omtales ofte sammen, og ved den ene typen har man en ondartet svulst i tykktarmen og i den andre, i endetarmen (nederste 15 cm av tarmen). I Norge er det mange som får kreft i tarmen, flest i tykktarmen.
Leukemi (blodkreft)
Ved leukemi får vi unormalt mange hvite blodceller (leukocytter) i benmargen og blodet. Kroppens blodceller dannes i benmargen. Benmargen er et mykt vev som finnes på innsiden av store knokler som brystben, ryggrad, bekken og lange knokler i armer og lår. Ukontrollert vekst av hvite blodceller gjør at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Det finnes ulike former for leukemi.
Les mer om leukemi her eller
Lymfekreft
Lymfekreft kalles også lymfom, og er den vanligste formen for kreft i blod- og lymfesystem. Lymfom kan oppstå hvor som helst i kroppens lymfeceller. Lymfom deles inn i to hovedgrupper, Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom (1).
Syndrom som kan gi økt risiko for kreft
Noen syndromer gir økt risiko for kreft og noen av disse sjeldne tilstandende krever livslang oppfølging med tanke på kreft. Informasjon om syndrom som kan gi økt risiko for kreft er hentet fra en artikkel som er publisert i Pediatric, Bood & Cancer i 2018. Dr. Raoul Hennekam presenterte resultatene på et webinar om kreft og personer med utviklingshemning i april 2021.
Les mer om syndromer som kan gi økt risiko for kreft her eller
Last ned temaarket Syndrom som kan gi økt risiko for kreft her
Alt materiell er kvalitetskontrollert av professor Siri Rostoft ved Oslo universitetssykehus.