Kreftrisiko blant personer med utviklingshemning i Sverige

Studien fant at personer med utviklingshemning (≤43 år) viste en økende risiko for å utvikle alle typer kreft, i tillegg til økt risiko for spesifikke krefttyper. Disse funnene viser at det er berettiget at personer med utviklingshemning må følges opp tett med tanke på kreftsykdommer, for så tidlig som mulig å kunne identifisere og komme i gang med behandling (1).

Frem til nå er det gjennomført få populasjonsbaserte studier om forekomst av kreft hos voksne og eldre personer med utviklingshemning. Hovedtendensen har vært at voksne og eldre utvikler kreft på lik linje eller kanskje litt sjeldnere sammenlignet med befolkningen generelt (2,3,4). Forskerne er enige om at disse studiene vi har forholdt oss til frem til i dag begynner å bli gamle, de er få og dataene de er basert på er små.

Voksne og eldre personer med utviklingshemning er målgruppen for oss på Utviklingshemning og aldring, men vi følger med på all forskning om kreft og personer med utviklingshemning, uansett aldersgrupper.

Det er utført mer forskning på kreft hos barn og unge med utviklingshemning, spesielt på barn med Downs syndrom. Fra den forskningen kjenner vi til den økte risikoen de har for å utvikle barneleukemi og testikkelkreft (5,6). En ny nordisk undersøkelse viser at det å bli født med medfødte misdannelser er den største risikofaktoren for å utvikle kreft i barnealder, og at risikoen øker i takt med antall medfødte misdannelser. Den økte kreftrisikoen hos personer med medfødte misdannelser vedvarte ut i voksenlivet, spesielt for dem som er født med medfødt hjertefeil, kjønnsorgandefekter, kromosomale anomalier, defekter i nervesystemet og skjelettdysplasi (6).

En kohortstudie er en epidemiologisk studie der man følger en gruppe mennesker (en kohort) over tid og ser hvem som utvikler sykdom. I denne studien har forskerne benyttet data fra flere ulike registre. 27 956 personer diagnostisert med utviklingshemning ble inkludert. For å undersøke om deres kreftrisiko hadde en familiær årsak ble dataene sammenlignet med tilsvarende data fra 29 641 søsken uten utviklingshemning.  Referansegruppen fra befolkningen generelt, inneholdt data fra personer som ikke hadde slektninger med utviklingshemning, til sammen 3 473 708. Alle involverte ble fulgt fra fødsel og opptil de fylte 43 år. 

Kjønn og grad av utviklingshemning (mild, moderat, alvorlig- og dyp grad) ble identifisert. De identifiserte også medfødte misdannelser eller kromosomale abnormiteter (utviklingshemning knyttet til syndromer) og utviklingshemning av ukjent årsak (ideopatisk), dvs uten medfødte misdannelser eller kromosomavvik.

Forskerne kartla også foreldrenes alder ved fødsel, utdanning, røykevaner til mor under svangerskap, om barnet ble født for tidlig og Apgar score etter et minutt på alle. De ville undersøke om noen av disse faktorene var med å påvirke risikoen for å utvikle kreft hos barn og unge voksne med utviklingshemning. For å identifisere kreftdiagnoser benyttet de data fra det svenske kreftregisteret (1).

Totalt 188 krefttilfeller ble identifisert blant personer med utviklingshemning, (Insidens rate: 62 per 1 000 personer per år/personår) og 24 960 blant individer i referansegruppen (Insidens rate: 31 per 1000 personer per år/personår). Dette forteller oss at personer med utviklingshemning har dobbelt så stor sjans for å utvikle kreft sammenlignet med en tilsvarende gruppe personer mellom 0 og 43 år i øvrig befolkningen. Men det er få som utvikler kreft totalt i den alderen, under 1%, viser den samme undersøkelsen.

Forskerne undersøkte også om det var noen spesifikke typer kreft som forekom hyppigere enn andre. De fant høyrere risiko for å utvikle kreft i spiserøret, kreft i magesekk, kreft i tynn -tykk- og endetarm, kreft i bukspyttkjertel, kreft i livmor(uterus), kreft i nyrer og i andre uspesifiserte steder, kreft i sentralnervesystemet (SNS), akutt lymfatisk leukemi (ALL) og akutt myeloid leukemi (AML) og resultatene var signifikante (statistisk sannsynlige).

Risiko for kreft endret seg ikke når det ble justert (undersøkt i forhold til ulike variabler) for alvorlighetsgrad av utviklingshemning eller for kjønn (det var flest menn), men risikoen var høyere for dem som var registret med et genetisk syndrom og de som utviklet barnekreft. Kreftrisikoen endret seg heller ikke i forhold til fødselsvekt, Apgar score (etter 1 minutt), forventet fødselstidspunkt, foreldres utdanning eller mors røyking under svangerskap eller året de ble født.  Når de sammenlignet personer med utviklingshemning med gruppen av søsken, fant de ingen støtte for familiær sammenheng (1).

Når de svenske forskerne sammenligner sine resultater med tidligere undersøkelser, ser de tydelige forskjeller. De har funnet mye høyere risiko for kreft blant unge og voksne personer med utviklingshemning opp til 43 år når de sammenligner med en tilsvarende gruppe i befolkningen (1). Forskningsresultatene fra Sverige kan gi oss noe å tenke på. Jo eldre vi blir i den generelle populasjonen, jo vanligere blir det å utvikle kreftceller, og det er nærliggende å tro at dette gjelder for personer med utviklingshemning også. En forklaring kan være forskningsmetodiske forskjeller som gjør at man kommer frem til ulike resultat, eller at det kan være underoppdagelse av kreft hos denne populasjonen. Vi vet at helseoppfølgingen av personer med utviklingshemning er varierende, og at personer med utviklingshemning generelt er dårlige etterspørrere av helsetjenester (7).  

Styrken til denne studien er at de har en stor undersøkelsesgruppe som har blitt fulgt over lang tid.  Svakheter ved denne undersøkelsen er den kun kan si noe om kreftrisiko blant personer med utviklingshemning opp til de er 43 år. Det er trolig derfor forskerne ikke finner lungekreft eller prostatakreft eller andre krefttyper som debuterer i høyere alder.

Trolig er personer med lett grad av utviklingshemning, de med kun lav IQ, og som ikke er blitt registret i det svenske pasientregister, heller ikke kommet med i denne studien. Det trenges mer forskning på kreft i forhold til denne gruppen sier forskerne.

De har heller ikke sett på livsstilsfaktorer, som diett eller fysisk aktivitet i denne studien. Stadiet av kreft ved diagnosetidspunkt er heller ikke undersøkt.

Til sist konkluderer forfatterne av artikkelen med at det er behov for mer forskning på kreft hos personer med utviklingshemning, og at videre studier er berettiget til bedre kunnskap om forekomst og forståelse av underliggende mekanismene bak kreftutvikling hos personer med utviklingshemning.

1. Liu Q, A. H-O, Reichenberg, A., Kolevzon, A., Fang, F., Sandin, S. (2021) Cancer risk in individuals with intellectual disability in Sweden: A population-based cohort study. PLOS Medicine 18(10): e1003840. https://doi.org/10.1371/journal. pmed.1003840

2. Patja, K., Eero, P., Iivanainen, M. (2001) Cancer incidence among people with intellectual disability. Journal of Intellectual Disabillity Research. 45(Pt 4):300–7. https://doi.org/10.1046/j.1365-2788.2001.00322.x PMID: 11489051

3. Sullivan, S.G., Hussain, R., Threlfall, T., Bittles, A.H. (2004) The incidence of cancer in people with intellectual disabilities. Cancer Causes Control. 15(10):1021–5. https://doi.org/10.1007/s10552-004-1256-0 PMID: 15801486

4.Satgé, D., Axmon, A., Trétarre, B., Sandberg, M., Ahlström, G. (2020). Cancer diagnoses among older people with intellectual disability compared with the general population: a national register study. Journal of Intellectual Disability Research. 64(8):579-588. doi: 10.1111/jir.12734. 12.

5. Satgé, D. & Seidel, M.G. (2018) The Pattern of Malignancies in Down Syndrome and Its Potential Context With the Immune System. Frontiers in Immunology, 9:3058.

6.Slettebø Daltveit, D., Klungsøyr, K., Engeland, A. m. fl. (2020).  Cancer risk in individuals with major birth defects: large Nordic population based case-control study among children, adolescents, and adults. BMJ 2020;371:m4060, http://dx.doi.org/10.1136/bmj.m4060

7. Helsetilsynet (2017) Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapport fra Helsetilsynet, 4/2017. Hentet fra www.helsetilsynet.no, 21/12-21.