Ifølge Helsedirektoratets beregninger er andelen personer over 67 år økende fra 640 000 i 2011 til over en million i 2030 (1). Forekomsten av psykisk sykdom blant eldre er lite undersøkt i Norge, men basert på det man vet anslås forekomsten å ligge på 20–25 prosent (2). Disse beregningene antyder over 250 000 psykisk syke eldre i 2030. I tillegg har mange psykiske plager uten at de er alvorlige nok til å kvalifisere for en diagnose. Psykisk sykdom og psykiske plager er dermed en stor utfordring og det vil være avgjørende at helsevesenet utvikler gode strategier for omsorg og behandling. Forebygging må styrkes og det må satses på tidlig intervensjon for å forhindre at psykiske plager utvikler seg til psykisk sykdom. Begynnende sykdom må møtes raskt og effektivt slik at det ikke utvikler seg til alvorlig sykdom og medfølgende funksjonssvikt.
Alderspsykiatrisk spesialisthelsetjenest tar imot de eldste og sykeste pasientene, om lag 6 500 pasienter i 2011. Samme undersøkelse viste at de distriktpsykiatriske sentrene tok imot anslagsvis 3 000 pasienter, hvorav svært få over 80 år (3). Eldre skal ha samme tilbud som andre voksne i psykisk helsevern, (3) men dette gjenspeiles ikke i disse tallene. Vi vet lite om hvordan psykiske sykdommer hos hjemmeboende eldre møtes i primærhelsetjenesten, men tallene viser at det er en stor pasientgruppe.
Tilbud må styrkes
Psykisk sykdom har innvirkning på en rekke andre forhold: selvmord blant eldre, utvikling av demens (4), alvorlighet og behandlingstid ved somatisk sykdom, risikofylt bruk av alkohol (5) samt pårørendebelastning. I tillegg har psykisk sykdom sammenheng med isolasjon, nedsatt aktivitet, dårlig ernæring, funksjonstap, fall og ulykkesrisiko, økt forbruk av helsetjenester samt uhensiktsmessig bruk av beroligende medikamenter, sovemedisiner og smertestillende. Arbeid med psykisk helse hos eldre er avhengig av god samhandling mellom alle deler av tjenestene samt pårørende og frivillige (6). Med økende andel eldre i befolkningen samt en forventet styrket bevissthet blant eldre om nødvendigheten og nytten av å søke hjelp for psykiske plager, er det nødvendig å styrke dagens tilbud. Et sentralt element i dette er kompetansebygging og bedre samhandling i tjenestene.
Ifølge samhandlingsreformen skal helsetjenesten desentraliseres ytterligere. Kommunalt psykisk helsearbeid omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Den hyppigste årsaken til besøk hos fastlegen i 2014 var psykisk sykdom (7). Kommunehelsetjenesten er derfor en viktig arena for å møte eldre med psykisk sykdom.
ABC-modellen
ABC-modellen består av tre hovedelementer; ABC-permer, ABC-grupper og fagseminarer. Grunnpermene er Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC. Etter å ha gjennomgått en av disse kan man velge blant en rekke påbygningspermer.
ABC-gruppene er en obligatorisk del av opplæringen, de er tverrfaglig sammensatte, på tvers av arbeidsplasser og består av seks-åtte personer. For hvert ABC-hefte møtes gruppene for å diskutere og reflektere sammen over innholdet i permene. Hver deltaker har sin egen ABC-perm og leser det aktuelle temaheftet før hver gruppesamling. Ettersom refleksjonsgruppene er satt sammen av personer med forskjellig utdanning og arbeidserfaring, vil dette kunne gi faglig spennende refleksjoner og diskusjoner i gruppene. Opplegget er i all hovedsak selvdrevet og deltakerne lærer sammen.
ABC psykiske sykdommer i eldre år er beregnet til ett års opplæring og består av ti hefter med temaene: Psykiatrihistorie og verdier, sårbarhet og forebygging, depresjon, angst, psykose, delirium, personlighetsforstyrrelse, bruk av legemidler og psykofarmaka hos eldre, rus i eldre år og personalomsorg/veiledning.
Fagseminarene
Det blir gjennomført to heldags fagseminar per år hvor permens faginnhold ligger til grunn. Det er også mulig å presentere temaer som er knyttet til pågående prosjekter i kommunene, noe som kan lede til erfaringsutveksling mellom ansatte i forskjellige kommuner. Aldring og helse har et overordnet ansvar for fagseminarene og det er laget rammer for organisering av og innhold i disse. Helsedirektoratet gir tilskudd til seminarene gjennom Nasjonalt senter for aldring og helse. Undervisningen er gratis for kommunene og derfor lettere å prioritere enn andre kurstilbud. For forelesere fra spesialisthelsetjenesten er seminarene en ramme for å oppfylle undervisningsplikten overfor primærhelsetjenesten. De utgjør også en god arena for psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, kommunepsykiatri og øvrig kommunehelsetjeneste til å møtes og utveksle erfaringer. Fagseminarene er slik en mulighet for utvikling av faglige nettverk og bedret samhandling.
Forum ABC
Aldring og helse har opprettet et eget forum for ABC-seminarene på sine hjemmesider. Her finner man ferdige maler for invitasjoner til fagseminar, gruppeoppgaver og Power Point-presentasjoner som omhandler undervisningstemaet ABC Psykiske sykdommer i eldre år. Forelesningsmalene revideres jevnlig av Aldring og helse.
Tilbudet kan bety en god og effektiv start for nye forelesere, og en forenkling for arrangørene. Malene kan brukes som utgangspunkt og omarbeides slik at de passer for den enkelte foredragsholder. I Forum ABC er det også mulig å delta i diskusjonsgrupper og komme med innspill til forbedringer.
Nasjonalt kompetansehevende tiltak
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet har gitt Aldring og helse oppdraget med å videreføre ABC-satsningen. Dette gjøres ved underleverandøravtaler med fagmiljøer som for eksempel alderspsykiatriske avdelinger og Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester(USHT). Hver kommune har egne ABC-kontakter med oppgave å koordinere opplæringen i sin kommune. Aldring og helse administrerer ordningen.
Hvordan involvere psykiatrien i ABC psykiske sykdommer?
Arbeid med psykisk sykdom krever samhandling. Dersom personell fra DPS, alderspsykiatri eller kommunepsykiatri ønsker å delta i ABC psykisk sykdom kan de gjøre det uten å ha gått gjennom grunnpermene dersom de deltar i grupper med deltakere som har ABC-erfaring. Ellers kan de delta i fagseminarene som tilhørere og forelesere.
Spesialisthelsetjenesten har her en anledning til å bidra med kompetanse, oppfylle undervisningsplikten, bygge fagnettverk og egen undervisningskompetanse!
Gjenta suksessen fra Demensomsorgens ABC?
Forskning viser at de som gjennomfører ABC-opplæringen opplever at arbeidspresset går ned. Det kan ha sammenheng med at de opplever at de er tryggere på hvilke arbeidsoppgaver de skal prioritere når kompetansen blir bedre. Opplevelsen av mestring øker, og det samme gjør følelsen av variasjon i jobben. (8)
Over 21 500 er registrert i Demensomsorgens ABC. Suksessen må gjentas, nå med tema psykisk sykdom!
Referanser
-
1Helsedirektoratet 2012a. Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten.
-
2Engedal K. 2008. Alderspsykiatri i praksis. Aldring og helse.
-
3Helsedirektoratet 2012b. Rapport fra kartlegging av tilbud ved alderspsykiatriske avdelinger og DPS.
-
4Kaup AR, Byers AL, Falvey C, Simonsick EM, Sattersfield S, et. al. 2016. Trajectories of depressive symptoms in older adults and risk of dementia. JAMA Psych. 73, 525-31.
-
5Helsedirektoratet og KORFOR 2015. Eldres rusmiddelbruk.
-
6Utvalg for alderspsykiatri, Norsk psykiatrisk forening, Den norske legeforening 2010. Plandokument for alderspsykiatri 2011-2020.
-
7Helsedirektoratet 2017. Nøkkeltall for primærhelsetjenesten.
-
8Mork Rokstad AM. m.fl. The impact of the Dementia ABC educational programme on competence in person-centred dementia care and job satisfaction of care staff. International Journal of Older People Nursing. 10.16 og Forskning.no 05.01.17