Vennskap og ensomhet gjennom livsløpet

Å forebygge ensomhet kan bidra til god helse og trivsel. Vi vet at vennskap kan beskytte mot følelsen av ensomhet, men kontakten med venner kan variere gjennom livsløpet. I en ny artikkel undersøker vi sammenhenger mellom vennskap og opplevelsen av ensomhet. Hvilken sammenheng har vennskapsrelasjoner med ensomhet i ulike faser av livet?

Opplevelsen av å mangle tilfredsstillende sosial kontakt, er sentralt i det å være ensom. Ensomhet er ikke ensbetydende med å være alene, men er avhengig av hvilke standarder for – eller ønsker om – kontakt en har.

En persons sosiale nettverk gjennomgår gjerne endringer etter som familiesituasjon, jobbsituasjon og helse endres gjennom livsløpet. Også forventninger og aspirasjoner for sosiale kontakter kan endres, fra ønsker om et stort nettverk av venner i yngre år, til dreining mot færre, men emosjonelt nære venner i alderdommen.

I denne studien brukte vi tverrsnittsdata fra 14 725 personer (18-79 år) fra LOGG (Livsløp, generasjon og kjønn)-undersøkelsen. Ensomheten har en tilnærmet U-form; og den er noe høyere i den eldste gruppen, 65-79 år (25,4%) enn i den yngste, 18-29 år (22,7%).

Resultatene viste at majoriteten var sammen med venner relativt ofte (minst hver uke) og hadde fortrolige venner. Men jo eldre, dess sjeldnere var de sammen med venner, og det samme gjaldt kontakten med fortrolige venner.
Majoriteten i alle aldersgrupper var også fornøyd med kontakten med venner, og fra 30-års alder økte andelen som var fornøyd med vennekontakt med stigende alder. Personene mellom 30 og 49 år var den gruppen som var minst fornøyd med vennekontakten og som oftest ønsket mer kontakt.

Selv om relativt flere eldre enn yngre manglet fortrolige venner og sjeldnere var sammen med venner, var eldre mennesker likevel oftere fornøyd med kontakten enn de yngre. De eldre hadde også sjeldnere ønsker om mer kontakt. Aspirasjoner for sosial kontakt endres over livsløpet, og eldre ser ut til å justere sine ønsker slik at de er tilpasset deres faktiske kontaktmønster. De eldre er fornøyd selv om kontakten blir mindre.

Det å ha sjelden kontakt med venner har større betydning for ensomhet i den yngste gruppen (18-29 år) enn i de øvrige aldersgruppene.

Blant dem mellom 30 og 64 år hadde lite kontakt med venner og mangel på fortrolige venner sammenheng med ensomhet: de som har mindre vennekontakt er mer ensomme. Men studien viser også at i disse aldersgruppene er vurderingen av kontakt med venner relativt viktigere for opplevelsen av ensomhet enn faktisk kontakt og hvorvidt man har fortrolige venner. Personers standarder for kontakt – eller sosiale behov – kan variere, og en viktig faktor for ensomhetsopplevelse er hvor store krav en stiller til kontakten med venner for å være tilfreds. Noen kan stille store krav.

Det viser seg at i den eldste gruppen – 65-79 år – hadde lite kontakt med venner ikke sammenheng med ensomhet. De eldste var gruppen som var mest fornøyd med sine vennekontakter, men de var også de mest ensomme. Aspirasjonsnivået var viktig for hvem som opplevde ensomhet også i denne gruppen. De som ikke fikk oppfylt sine ønsker, og ikke hadde justert sine forventninger om kontakt, var mer ensomme.

En begrensning ved studien er at den er basert på tverrsnittsdata. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om retningen på slike sammenhenger mellom ensomhet og vennekontakt. Både når det gjelder vennskap og tendenser til å være fornøyd, kan det være forskjeller mellom generasjonene. De eldste kan, i motsetning til unge i dag, ha hatt lavere forventninger om stort vennenettverk og har vært mer nøysomme. Men forskere peker på at dette også kan være et aldringsfenomen. På slutten av livet, når det meste er gitt og lite kan endres, blir det viktig å være tilfreds med det man har for å opprettholde trivselen.