Programtilhørighet:  FoA ( Funksjonshemning og aldring)

Bakgrunn

Psykisk helse blant eldre kvinner med innvandrerbakgrunn har fått liten oppmerksomhet i Norge. Mange som kom på 1970- og 1980-tallet begynner nå å bli gamle.

 

Prosjekttittel: Betydningen av å integrere brukernes synspunkter ved evaluering og utvikling av intervensjoner for familier som er rammet av demens.

Programtilhørighet: Delprosjekt til prosjektet Et psykososialt støtteprogram for personer med demens og deres familieomsorgsgivere ("Demens i familien II")

Bakgrunn: Basert på erfaringer fra en tidligere psykososial intervensjonsstudie (Demens i familien I), ble det utviklet et multidimensjonalt intervensjonsprogram for pårørende og hjemmeboende personer med demens. Programmet varte i 18 måneder og besto av “pårørendeskole”, individuell veiledning, og grupper for pårørende og for personer med demens.

Programtilhørighet

Kvalitetsregister i alderspsykiatrien (KVALAP)  er en del av den ny-oppstartede kompetansesenterfunksjonen i alderspsykiatri, og er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Viken alderspsykiatriske forskningsnettverk (VAF). VAF er etablert i fellesskap mellom Oslo Universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Diakonhjemmet Sykehus og NKS Grefsenlia.

Bakgrunn: Flere personer med utviklingshemning opplever å bli eldre enn tidligere, noe som gir økt  behov for forskning og utvikling på området. Aldersrelaterte endringer kommer ofte tidligere hos personer med utviklingshemning enn hos andre. Tilretteleggingstiltak må derfor i gang før enn ved tradisjonell pensjonsalder. Vi vet for lite om utgangen av arbeidslivet for personer med utviklingshemning og hvordan bedrifter tilrettelegger for en verdig overgang til det å bli ”pensjonist”.

 

 

Programtilhørighet

Prosjektet er en del av den ny-oppstartede kompetansesenterfunksjonen i alderspsykiatri, men tilhører også ABC-satsingen knyttet til Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015 .

 

Bakgrunn

ABC er et opplæringstilbud for bedriftsintern kompetanseutvikling i eldreomsorgen i kommunene.

Forskningsprosjekt

 

Depresjon blant eldre er hyppig forekommende og eldres mestringsevner er vist å være knyttet til prognose hos eldre med depresjon.  Kartleggingsverktøy kan være nyttig for å fange opp eldre i risiko for tilbakefall fra en tilsynelatende vellykket behandling.  

 

Omsorg ved livets slutt for personer med utviklingshemning

- standarder og veiledning for god praksis

 

Dette Europeiske prosjektet har som mål å styrke den palliative omsorgen ved livets slutt for mennesker med utviklingshemming, ved å formidle eksempler for god praksis basert på retningslinjer og sentrale standarder det er enighet om blant fagfolk i flere europeiske land.

 

 

 

Programtilhørighet: Demensplan 2015

Bakgrunn: I Norge har mange kommuner egne demensteam. Demensteamene har i oppgave utredning, oppfølging og behandling av personer med demens. Samtidig har det vært egne psykiatriske team i kommunene, men disse har i liten grad utredet og behandlet eldre pasienter med psykiatriske lidelser. I mange kommuner har derfor eldre personer med rusmisbruk depresjon og angst falt mellom to stoler og stått uten tilbud.

 

Bakgrunn

Angst, depresjon, demens og atferdsmessige endringer er utbredte symptomer blant eldre. For mennesker som berøres og primærhelsetjenesten, er det krevende å vite hvordan forholde seg, for å redusere negative konsekvenser av slike symptomer.

Internasjonalt er det lite dokumentert kunnskap om forekomst av kognitiv svikt og psykiatriske symptomer blant hjemmeboende tjenestemottakere. Prosjektet søker å frembringe gyldig kunnskap om hvor utbredt demens og nevropsykiatriske symptomer er hos eldre i en representativ populasjon eldre og dokumentere hvordan psykisk helse påvirker bruk av helsetjenester. Utvikler kognitiv svikt og nevropsykiatriske symptomer seg forskjellig mellom eldre som flytter til institusjon og de som fortsetter å bo hjemme?

 

Bakgrunn: Agitasjon og andre  nevropsykiatriske symptomer er en utfordring i omsorg for personer med demens. Det finnes lite forskning om ikke-medikamentelle behandlingsformer.

Programtilhørighet: FoA; Hovedprosjekt

Aldring og ensomhet: Ensomhetsopplevelser, psykisk og fysisk helse, funksjonsnedsettelse, inkludering og mestring (lenke til dette)

 

Bakgrunn

Høy alder blir ofte forbundet med ensomhet, ettersom mange av de aller eldste har mistet sin partner og (jevnaldrende) venner. Høy alder er også forbundet med høyere risiko for å få funksjonsnedsettelser, noe som kan gjøre sosialt liv mer krevende og dermed bane vei for ensomhet. Etter som befolkningen blir eldre er det indikasjoner på at folk vil leve lenger med sine kroniske sykdommer. En slik utvikling kan gi grunn til bekymring for at et økende antall personer blir utsatt for ensomhet.

Programtilhørighet: FoA

 Prosjekt tilhører hovedprosjektet

Aldring og ensomhet: Ensomhetsopplevelser, psykisk og fysisk helse, funksjonsnedsettelse, inkludering og mestring (lenke til dette)

Bakgrunn

Ensomhet er en utbredt, men uønsket og smertefull opplevelse, som innebærer at for noen mennesker fungerer ikke sosiale nettverk tilfredsstillende. Vi forventer at tidlige livserfaringer, erfaringer i voksenlivet, og den enkeltes nåværende situasjon har betydning for folks følelse av ensomhet. Ensomhet kan være langvarig eller midlertidig. Mens noen mennesker opplever vedvarende eller "kronisk" ensomhet, opplever andre å bli ensomme når de konfronteres med spesielle livshendelser eller kriser, slik som tap av ektefelle eller skilsmisse.

Programtilhørighet: FoA

Funksjonshemning og aldring (2006) er en av flere studiepermer i "Eldreomsorgens ABC".

Se egen side om ABC-studiemodellene

Bakgrunn

Ansatte innenfor pleie- og omsorgstjenestene i ulike kommuner har lite fagutdanning og mangler kompetanse om aldring hos personer med funksjonsnedsettelser. Ny kunnskap på ulike fagområder og endringer i lovverket gjør det nødvendig med oppdatering på en rekke punkter. Dette gjelder også permen om Funksjonshemning og aldring, hvor en rekke forfattere har bidratt med artikler basert på egne studier innenfor feltet

Programtilhørighet : Demensplan 2015

Videreføringen av utviklingsprogram for miljøbehandling

  

Bakgrunn :

Videreutvikle opplæringen og sertifiseringen av fagpersoner for å spre VIPS modellen til flest mulig sykehjem / enheter for tjenester i hjemmet.

Demensplan 2015, fortsatt satsingsområder 2011- 2015

Programtilhørighet: Videreføring Demensplan 2015 

Bakgrunn

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse (NKAH) hadde fra 2007 til 2010 ansvaret  for gjennomføring av utviklingsprogrammet Dagaktivitetstilbud og avlastningsordninger for personer med demens. Programmet var en del av Demensplan 2015 og ble utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. I 2011 fikk NKAH ansvaret for et oppfølgingsprosjekt for å bidra til å nå målsettingen med å øke etableringen av dagaktivitetstilbud  i kommunene innen 2015.

 

Programtilhørighet: Videreføring av demensplan 2015 

Bakgrunn:

Som et resultat av demensplan 2015 har det blitt etablert demensteam i nær halvparten av de norske kommunene.  Disse teamene bistår fastlegene i å utrede personer med mistanke om demens og  følger opp disse personene og deres pårørende videre i sykdomsforløpet.  Det er nå ønskelig å se nærmere på demensteamenes oppgaver og ressursbruken knyttet til denne modellen for demensomsorg.

Bakgrunn:

Voksne og eldre med utviklingshemning har høyere sykelighet enn befolkningen generelt. En undersøkelse fra Storbritannia viser at personer med utviklingshemning har flere sykehusinnleggelser per år (26 %) sammenlignet med befolkningen (14 %). Tilsvarende undersøkelser er ikke utført i Norge.

 

 

.

Delprosjekt 4 i Utviklingsprogrammet for yngre personer med demens.
Målet er å innhente kunnskap om hvordan personer med demens, ektefeller og barn til yngre personer med demens opplever belastning og videre finne fram til tiltak som kan gi familiene bedre informasjon om demenssykdommen og bedre deres livssituasjon.

Delprosjekt 2 i Utviklingsprogrammet for yngre personer med demens:  Tilbud til yngre personer med demens og pårørende – et helsetjenesteforsknings prosjekt

Prosjektet undersøker hvordan helse og funksjonsnedsettelse er forbundet med ulike sider av levekår, livssituasjon og livskvalitet sett i et aldringsperspektiv.

I Norge er det ikke utviklet eller oversatt egne
screeningverktøy ved mistanke om demens hos
personer med utviklingshemning.

I Norge får 15 000 personer hjerneslag årlig. Omfang
og konsekvenser gjør hjerneslag til en alvorlig belastning
for pasient, pårørende og samfunn. Kognitiv
svikt, depresjon, og redusert sykdomsinnsikt opptrer
hyppig etter slag og kan være negative prognostiske
faktorer for funksjonsevnen på sikt, men det er ikke
tilstrekkelig viten om dette.

Prosjektet startet i 2005 og er gjennomført ved
Habiliteringsavdelingen, Sykehuset Buskerud, Vestre
Viken HF. Målet med prosjektet er å utvikle et sett
med nevropsykologiske tester som kan fange opp
kognitiv svikt på funksjonsområder som rammes i en
demensutvikling

- Kurs for pårørende til eldre personer med utviklingshemning

STERK er et toårig samarbeidsprosjekt mellom frivillige organisasjoner og kompetansemiljøer innenfor tjenestetilbudet for personer med utviklingshemning. Målsettingen er å utvikle kursmodeller som ivaretar pårørendes behov for kunnskap og støtte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede er søkerinstans for prosjektet, mens Utviklingshemning og aldring har ansvaret for den administrative gjennomføringen. Prosjektet startet opp i januar 2010, finansiert med Extra-midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Studien er en 18-måneders kontrollert randomisert
studie med 320 pasienter og deres pårørende fra 17
kommuner. Halvparten av deltakerne skal delta i det
psykososiale programmet, mens den andre halvparten
får vanlig oppfølging i kommunen.

Dette prosjektet er en kartlegging av demens blant personer under 65 år i Oslo, Telemark og Vestfold.

PhD prosjekt

 

Bakgrunn

Det er uklart hva som ligger i begrepet livskvalitet og hvordan man skal måle livskvalitet. Ofte innhentes informasjon om livskvalitet hos personer med demens fra en proxyinformant, gjerne et familiemedlem eller en primærpleier i institusjon. Det er usikkert om slik proxyinformasjon faktisk måler livskvalitet, da livskvalitet er en subjektiv forståelse/tolking av eget liv.