Det finns mange måter å vurdere pasientens funksjonsnivå i dagliglivet på. Sykehusavdelinger utarbeider ofte egne registreringsskjemaer og helsefagpersonell har ofte registreringsrutiner i henhold til eget fagområde. Med all respekt for dette arbeidet, ligger det likevel en fare i å ha for mange registreringssystemer rundt pasienten som skal fange opp de samme områdene. Det kan lett bli uoversiktlig og gi en falsk trygghet av at man har gjort en omfattende vurdering.

1) Undersøkelse av pasient:

"Hverdagens gjøremål" - observasjon av ferdigheter hos personer med demens

2) Intervju av pårørende:

ÅKSS – Å klare seg selv
DAD

3) Observasjon:

KATZ ADL-index 
BARTHEL ADL-index
Lawton & Brody IADL scale
Trandex

Katz skala er mye brukt, men er en skala som er lite anvendelig for å måle endring og kan bare brukes til å kategorisere pasienter.
Barthel ADL-index er rask å fylle ut, men er sjelden god nok til å registrere endringer hos pasienter med demens over tid.
A-one og AMPS brukes av ergoterapeuter som er sertifisert for dette, og fylles under eller umiddelbart etter observasjon av at pasienten utfører aktivitet.
Rivermead og Trandex brukes, likedan IADL-skalaen til Lawton & Brody.