Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes blir
sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går
forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos noen enda langsommere.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom
hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men øker i forekomst fra 70 års alder og finnes
hos 15 prosent av personer over 75 år, og hos mer enn 20 prosent hos dem som er over 80 år. Det
betyr at vi i Norge har over 70.000 personer med demens. I tillegg finnes anslagsvis 25.000 - 30.000
eldre som har problemer med hukommelsen.
Mange av dem vil utvikle demens.

Demenssykdommene fører til store vansker både for den som rammes og for pårørende.
Omlag 60 prosent av personer med demens lider av Alzheimers sykdom. Sykdommen er oppkalt
etter den tyske legen Alois Alzheimer som beskrev den første gang i 1907. Alzheimers sykdom
er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen (sjøhesten)
skades og dør. Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. Skadene er av flere slag. Utenfor
hjernecellene avleires et stoff som heter betaamyloid.
Flere beta-amyloid klumper seg og danner det vi kaller senile plakk som er giftig for hjernecellene.